Søndagstur frem og tilbake.
Etter nok et opphold i ”syden” og hjemkomst sent lørdag kveld, måtte det bli en kjapp tur inn til Blåfjellenden. Forrige helg ble det ikke noen tur, men i ferieuka gikk jeg hver dag. Litt rart det der, at det skal ta lengre tid å finne fram greier, pakke sekken, og komme seg ut i bilen, etter bare en uke på ferie. Jeg kom derfor ikke av gårde før rundt 10.
Været var bra, selv om det var overskyet innover. Værmeldingen lovet bedre vær utover dagen, og det skulle ikke komme en dråpe regn. Det var varmt nede i lavlandet, litt kjøligere oppe i høyden. Jeg hadde på en ekstra trøye de første par hundre metrene. Men etter å ha gått meg varm, gikk trøya i sekken, og det ble en tur i kortbukse og kort ulltrøye. Opp de første bakkene gikk det greit. Det virket som om det var overskudd, og jeg ga litt på. Rett over ”porten” møtte jeg på et lite følge. Med store sekker. Jeg måtte t et bilde – til ”skrekk og advarsel”.
Nå hadde disse karene ikke gått langt, de hadde ligget i telt rett inne i heia, og børen inneholdt en båt, men de hadde ikke med fiskestang. Det virket litt rart.
Litt lenger oppe i bakken kom det et par karer i mot. Jeg rakk bare å se at dette var karer som gikk fort, før jeg også gjenkjente Olav og Sigmund. Det ble en stopp og en radel. De kunne fortelle at sauesankingen ville begynne om 2 uker. Et sikkert høst tegn.
Ellers var det fortsatt en del grønt igjen i heia. Jeg vil kalle det en sensommertur og ikke høst tur.
Det kom en del folk i mot. De hadde overnattet på hytta og skulle tilbake til Hunnedalen.
De siste helgene har det vært mye folk på hytta. Og de som kom i mot mente det hadde vært fullt fra lørdag til søndag. Ved opptelling, så var det et stykke fra fullt, men alle rom var opptatt, og det må ha ligget en del på hemsene, men ingen i stuene eller på gangen. Det er mangler en del på at jeg vil kalle det fullt.
Jeg traff to damer på hytta som også var på dagstur i det fine været. På hytta ble det tid til litt jobb, men jeg hadde ikke anledning til å bli så lenge. Hjemturen gikk greit, men oppover bakkene kjente jeg godt at jeg hadde gitt på innover. Melkesyra kjentes fort om jeg igjen forsøkte å gi på. Turen tilbake gikk likevel på litt under ordinær tid.
En grei treningstur og et fin tur over heia i bra gåvær.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar