Til Blåfjellenden med dårlig fot.

Jeg kom inn til hytta - og tilbake.

Det er kjekkere å gå innover mot Blåfjellenden i bra vær. Denne gangen ville det muligens tørt om jeg startet innover ganske tidlig på dagen. Det skulle komme regn fra to-tiden, men være tørt til da. Det ble en tidlig start.

Alt i elleve-tiden var jeg klar til å dra innover. Det vil si, jeg hadde pakket sekken og sto på veien og kikket oppover stien – og kunne kjenne akillesen. Ville det virkelig være lurt å dra på tur med sekk og greier når foten ikke var i orden?

Jeg gikk forsiktig oppover. Det gikk så avgjort senere enn vanlig, men jeg syntes ikke det var så ille. Det ble til at jeg forsøkte meg innover. Nå var det en flott dag, med lite vind og sol. Det minnet faktisk om sommer. Det var en stund siden sist vi hadde bra vær.

Det var langt fra så mange småfugler å se som tidligere, men steinskvetten holdt følge med meg innover. Det er ikke alltid at jeg ser fuglen, men denne gangen kunne jeg høre lyden følge meg innover heia.

Det er fortsatt grønt og fint, men toppen av bjørnskjegg-tuene er brune. Nå er det antakelig blomsten, men det er uansett tidlig. Det kan ikke ha regnet for mye i heia, for bekkene var små og det var tørt i bakken.

Jeg gikk og kjente etter om jeg burde snu. Det gjorde jeg til jeg kom opp i bakken – en tredjedel innover. Der måtte jeg ta en sjefsbeslutning om jeg skulle fortsette. Selvsagt ble det til at jeg gikk videre innover.

Halvveis – ved Saftbekken – satt det en kar som hadde kommet fra hytta. Han hadde gått opp Fidjadalen dagen før, og hunden som han hadde med, hadde fått såre poter. Nå var de på vei mot Hunnedalen – korteste vei.

Jeg burde selvsagt ha stoppet for å legge på plass noen ganglemmer oppe i toppen av bakken opp fra Blåfjellenden. Denne dagen så jeg ikke syn på det, og jeg tenkte selvsagt på værmeldingen som hadde nevnt regn på omtrent på denne tiden.

Det var skyer i vest, og det lå tåkedotter rundt toppene, men regnet manglet. Jeg gikk – forsiktig – nedover bakken mor hyttene. Det kom ikke folk før etter noen timer. Regnet kom også etter noen timer...

Det regnet skikkelig hele natta, og det var vått i myrene og bekken hadde mer vann. Det kom en del gjester ut over dagen, og de fleste startet tidlig på morgenen dagen etter.. Jeg ventet. Det skulle komme en skikkelig regnbyge omtrent tolv – i følge Yr.

Klokka 12 var det fortsatt opphold, selv om det rullet inn noen mørke skyer fra nordvest. Jeg trodde Yr kunne ha tatt feil, og startet på tilbaketuren. Oppover bakken gikk greit, men sent. Oppe i toppen fant jeg ingen unnskyldning for ikke å ta med en ganglem bortover stien. De ganglemmene er forbasket tunge.

Mens jeg jobbet med å få «greiene» på plass, kikket jeg meg tilbake. Det kom tunge og mørke skyer inn fra vest. Foran meg – i sør – var det sol og sommer. Kunne jeg klare å unngå regn på tilbaketuren.

Det ble en halv time i skikkelig regn. Nok til at jeg ble våt oppover armene og kunne kjenne det var kaldt med tynn bluse under jakken. Nede ved bilen var det opphold – og 10 grader. Ikke helt sommertemperatur.