Godt vær og gode folk på turen.
Det ble en tur rundt Engjavatnet denne dagen også. Selv om planen i utgangspunktet var å ta opp om toppen av Bjursfjellet. Jeg mente igjen at det ville bli en litt for lang tur. Det var fortsatt vått, og jeg så heller ikke syn på bakkene med sorpe under skoene.
Broderen ringte. Han ville på tur. Da er det greit å ty til Sælandsskogen, hvor broderen kan gå direkte mot Sjelset, mens jeg fortsetter rundt Engjavatnet. Nå er turen rundt vatnet virkelig flott, så jeg har ikke noe i mot den runden.
Nå var været omtrent det aller beste. Det var sol, bare med noen lette skyer i striper over himmelen. Det var omtrent ikke vind, og temperaturen skulle bli årsbeste – opp mot 15 grader. Her var det bare å tråkke opp i fjellskoene og komme seg avgårde.Vi hadde som vanlig avtalt å treffes i Sælandsskogen, og helt i følge planen, ble det stien oppover mot Stølsletta og Vindskaret. Selv om det hadde vært sol og bra vær i noen dager, var det fortsatt ganske vått.
Nedover bakkene mot Moldtjørn gikk det ikke fort. Våte røtter etter skogen som forlengst er tatt ut, blir spinnglatte, og krever litt konsentrasjon. Denne dagen traff vi et par som var på vei oppover, og vi stoppet en stund for en hyggelig prat.Regnet før helga, hadde fått vannstanden så pass opp i tjørnet at vi måtte opp i steinene for å komme fram. Myra var selvsagt også våt, og det ble et par skritt der vi var glad for tette sko. Ved den lille brua så vi spor av folk.
Det var ingen andre enn oss oppe ved garden. Broderen fikk tatt bildet av treet, og det ble en kjapp pause, slik at broderen fikk hevet innpå litt drikke. Vi fortsatt videre på veien mot Sjelset, og ved porten mot «Skogen», tok broderen opp bakken mens jeg tok nedover i skogen mot vatnet.Det var vår. Sola varmet og småfuglene sang og bekken ga lyd fra seg. Det var flott å være på tur. Fortsatt er det lite blomster her litt oppe i høyden, men marka ved veien var så avgjort begynt å bli grønn.
På vei innover mot «Skogen», så jeg dyra ute på marka, og var glad for å slippe å møte de på veien videre mot Skogsånå. Ved garden ble det en liten stopp. Det var varmt å gå i sola. Jeg hadde svettet mer enn vanlig, og det tok – selvsagt – litt tid for å finne ut at det denne dagen kunne passe å drikke. Dette er ny lærdom hver vår...Inne i skogen på andre siden av Skogsånå, var det fortsatt brunt og vissent. Her var det så langt ikke mye grønt å se. Oppover mot Jærbuskaret fikk jeg øye på to karer lengre oppe i bakken. Ved veien mot Sjelset, ventet de på meg som kom bakfra.
Det viste seg å være kjentfolk. I hvertfall den ene av karene. Vi tok følge videre nedover bakkene og mot Sælandsskogen. Knut Erlend har besøkt oss på Blåfjellenden i påsken. Både Bestyrerinnen og jeg har satt pris på å få besøk av han og sønnen. Dette året blir det ikke komler på Blåfjellenden skjærtorsdag. Det er rett og slett for lite snø til å få fraktet inn «greier».Vi hadde litt å prate om, og avtalte en tur sammen til Ristøl og Lauvlia litt senere på våren. Det skal bli hyggelig, for den turen er virkelig flott.
Denne dagen var det helt greit å skifte til tørt tøy da vi kom tilbake til bilene. Det hadde vært en varm dag, og ullblusen var gjennomvåt. Termometeret viste 15 grader. Det var en flott vårtur.