Rundt Engjavatnet en grei høstdag.

Kondisjonen er nesten på plass.

Det var nesten en måned siden sist jeg hadde vært den vanlige turen rundt Bjødnali og Engjavatnet. Sist jeg var på Bjødnali, ble det bare den korte turen over Vindskaret til Bjødnali og tilbake over Jærbuskaret.

For bare noen måneder siden var denne turen en kort og grei tur, som jeg også ofte utvidet med å ta til toppen av Bjursfjellet i tillegg. Det blir en ganske lang tur med en del høydemeter. Siden foten slo seg vrang, har slike turer ikke kommet på tale.

Nå er det ikke bare fordi turen er grei og omtrent på to og en halv time, som gjør at jeg velger denne. Naturen og terrenget på turen er i tillegg virkelig flott. Jeg synes det er virkelig kjekt å se landskapet rundt både Bjødnalivatnet og Engjavatnet.

Jeg finner stadig nye motiver å ta bilder av, og naturen som endrer seg i takt med årstidene. Det er flott å kunne følge endringene. Nå på høsten er selvsagt fargene på trærne og på myrene det som viser best igjen.

I tillegg har jeg nok så mange ganger målt tiden det tar meg å gå fra toppen av Håfjell (opp av Vindskaret) og ned til der jeg tar bilde av treet ved Bjødnali. Jeg bruker ikke klokke, men sjekker tiden på blide jeg tar.

Det har vært mange turer der jeg har brukt en time – 60 minutter. Det hender det blir et par minutter mer – om det er mye vann i bakken nedover mot Moldtjørn og høyt vatn i tjørnet slik at stien utenfor ura ikke kan brukes.

Med en akilles i uorden, trodde jeg ting ville ta lengre tid. Det skal bli kjekt å sjekke om jeg fortsatt holder farten oppe. Det ble i hvertfall til at jeg tok mot Sælandsskogen. Det var meldt om ganske bra vær, men det var langt fra sommer.

Siden det var søndag, var det også mange andre på tur. Jeg møtte folk i bakken oppover mot Stølssletta. De hadde «bare» gått opp Urdådalen og til Vindskaret og skulle så ned og tilbake til bilen.

Jeg ble alene så snart jeg gikk gjennom porten mot Skogen. Det pleier ikke å være mye folk her, men det har i noen år vært storfe på marka nedenfor Skogen. Jeg så ikke snurten av dyr forrige gang, og heller ikke denne gangen. Det kan være de er tatt hjem for vinteren.

Det er alltid kjekt å gå det lille stykket mellom Skogen og til skogsveien på andre siden av Engjavatnet. I fjor på omtrent samme tid som nå, gikk jeg og broderen her. I år har det ikke blitt tur rundt Engjavatnet med broderen i det hele tatt. Han har hatt problemer med helsa. Vi begynner å bli gamle.

Fra Jærbuskaret og tilbake til parkeringsplassen i Sælandsskogen er det omtrent 3 kilometer. Hele dette stykket går på vei, skogsvei eller god sti, og spesielt nedover bakken mot Sjelset går det fort, om det passer.

Tilbake ved bilen kunne jeg sjekke tiden. Denne gangen hadde turen gått på omtrent «normal» tid. Det vil si to og en halv time. Jeg var godt fornøyd med turen denne dagen.