En tur på sti mer enn vanlig.
Det er ikke alltid lett å finne en tur jeg synes er grei å gå. Det blir ofte mye de samme turene, og av og til synes jeg det kunne passe med noe nytt. Ut fra Sælandsskogen har det de siste årene blitt vanlig å gå til Ristøl og Lauvlia, og jeg har også lagt til Bjursfjellet som turmål.Sist jeg var på tur, gikk jeg ut fra Gramstad. Det kunne passe å ta en tur fra Sælandsskogen. Siden jeg hadde gått noen ganske lange (for meg) turer i det siste, så tenkte jeg på en helt ordinær tur rundt Engjavatnet. En tur på omtrent to og en halv time.
Det var meldt oppholdsvær og mye sol, litt vind, men ikke så sterk at den ville lage problemer. Temperaturen derimot, ville være lav. Det var så avgjort ikke snakk om sommer. Det pleier ofte å være varmeperiode i slutten av april og begynnelsen av mai. Dette året har det vært kaldt til nå.Det var den vanlige turen jeg tok sikte på, til jeg kom til porten inne i Sælandsskogen. Rett over veien ovenfor porten går det en sti til toppen av Håfjell. Denne stien går oppover og «utover» langs Taksdalsvatnet, før den svinger oppover mot toppen.
Det går egentlig litt i svinger oppover, og enkelte plasser er det noen kneiker som krever litt hjelp av armene. Jeg synes alltid det liksom er noen bakker for mange, og at det alltid er nok en bakke før toppen. Det er likevel en flott tur oppover i skogen.På toppen var det ingen andre, og siden det var ganske tørt i bakken og gode forhold, gikk det fort nedover og bort til Bjødnali. Der var det folk. En skole klasse holdt til nede ved vannet, og oppe ved gården satt det to jenter.
Jeg fikk tatt bildet av treet, som fortsatt er uten grønt, selv om bjørkene nå stor sett har blader. Jeg snakket med en kar for en stund siden. Han hadde gått den gamle stien på sørsiden av Bjødnalivatnet, mellom Skogen og Bjødnali.Stien skulle være grei å gå. Noen hadde ryddet einer slik at det var mulig å komme fram. Jeg bestemte meg for å ta stien mot Skogen i stede for å gå veien langs vannet på den andre siden. Det blir i hvert fall kortere å gå, men jeg var usikker på om det gikk fortere.
Det var noen år siden jeg gikk det korte stykket over mot Skogen. Den gang var det mye einer i stein, og det ble å brøyte seg fram. Stien var også ikke helt lett å se. Denne gang var det ikke vanskelig å følge stien over haugene og ned brekkene og over myrene. Det er ikke stort mer enn omtrent 7-800 meter, og det gikk nok fortere enn å gå rundt vannet.Som vanlig var det en fin tur langs veien innover mot Skogen, og bort til Skogsånå, som denne gang var nesten tørr. Videre gjennom skogen, med lyse grønne bjørker og litt solskinn var virkelig flott. Det er i hvert fall vår selv om det er kaldt.
Oppe i Jærbuskaret minnet det ikke mye om vår. Vinden jeg fikk imot meg var kald, og selv nede ved Sjelset var det best med lua på. Det var begynt å bli skikkelig grønt nede ved ånå.Turen ble noe kortere enn den vanlige. Det ble bare så vidt 15.000 skritt. Jeg tror ikke det ble mer enn omtrent ti kilometer denne veien, men det tok meg likevel like lang tid som den vanlige turen.







