En vanlig vintertur tidligere.Broderen og jeg ble ganske fort enige
om at det denne dagen ville passe med en tur nordover fra Hå gamle
kirke, Dette er en tur vi tidligere svært ofte brukte på vinteren.
Når det var is og snø inne i landet.
Tidligere – for noen siden – gikk vi fra Varhaug gamle Kirke til Hå gamle prestegård, og tilbake ganske mange ganger i løpet av en vinter, og enda flere ganger motsatt, med start på Hå gamle prestegård.
Etter hvert ble turen litt lang og det ble færre og færre av disse turene. Nå er det jo ikke nødvendig å gå hele veien. Det er en grei tur å gå bare deler. Det var nettopp hva broderen og jeg planla denne dagen.Nå var det en usedvanlig flott vinterdag - i november. Det var sol og blå himmel, rundt null grader og nesten ikke vind. Vimpler og flagg hang rett ned. Litt lengre inne i landet var det mer hvitt og greier. Vi holder oss unna slike ting om mulig.
Vi kjørte forbi to som gikk mot parkeringsplassen da vi kom. I tillegg var det andre som også ville på tur. de andre vi så, tok mot Madland havn. Nordover var det ikke en gang spor i stien – eller mer korrekt sorpa. Vi så ingen andre på vår tur.Broderen nevnte noe om Grødaland, som ligger bare 3-4 kilometer fra parkeringsplassen. Jeg lurte på om det ville være greit å gå til Reimebukta. Noe som ville gjøre turen 2-3 kilometer lengre.
Vi fikk se hvor langt vi kom, men først var det å gå ned til sjøhusene til Varhaug-losene. De sjøhusene ligger noen hundre meter lengre mot nord og ute mot sjøen. For å komme dit gikk det tidligere en grei vei. Nå var veien blitt en dårlig sti et stykke.Videre var det bare så vidt stien viste og nede ved sjøhusene hadde sjøen vasket masse stein opp, og nesten dekket stien. Det ble mye glatt sorpe i tillegg, bortover mot Luten på Bodle.
Selv videre forbi møllene og bortover til skipsopphoggingsplassen var det lite sti og mye sorpe. Vi gikk ganske forsiktig for ikke å gli ut, selv om det er temmelig flatt. Forbi Grødaland var det nå igjen kommet opp skog. Det var virkelig en stund siden vi hadde vært der.Ved Grødaland podelen, tok vi ned på stranden for å sjekke varden som viser hvor det ble boret etter kull. Et temmelig håpløst prosjekt, men kull var tingen den gangen, og det fantes ikke noe i Norge.
Vi ble enige om å ta turen til sjøhusene i Reimebukta. Der kunne vi se bort til stolpabua litt lengre mot nord, og tok en tur for å sjekke denne. Det kan ikke være mange stormene før denne bua ligger i en haug, på tross av forsøk på å stive opp bygget.Det ble en pause i solveggen ved sjøhusene. Varm te og sol, og pepperkaker gjør pausen bedre. Tilbaketuren gikk i jevnt tempo, uten stopp, men fra Bodle tok vi veien tilbake i stede for å gå nede ved sjøhusene til Varhaug-losene. Det var i hvert fall mindre sorpe i veien....
Totalt ble det nesten 14.000 skritt og 10 kilometer. Vi brukte litt over to og en halv time totalt. I det flotte været var det en fin og hyggelig tur sammen med broderen.












