Lortabu til Blåfjellenden - og retur fredag 10. august søndag 12. august

Med bestyrerinnen på tur ble det anledning til en litt lenger tur enn vanlig. Det har ikke vært for mange langturer denne våren/sommeren. Både fordi sesongen startet sent og fordi det har vært andre ting som har tatt tid.  Denne helga var værguden usedvanlig vennlige, og lovet sol og sommer. Og holdt løftet.

Da måtte jeg ta noen lange dager. Jeg har i tillegg fått litt pes fra Turistforeningen som ønkser å få brukt malingen som er kjørt inn til Blåfjellenden.

Det er flere muligheter for langturer inn til Blåfjellenden. Fra Flørli, fra Eikeskog, fra Røssdalen og fra Lortabu i Hunnedalen.
Jeg valgte det siste. Mye på grunn av at den ruta går over heia i høyfjellstereng.

Jeg pakket lett. Tok med minst mulig, og stolte på at jeg hadde det meste på hytta. Sekken blir likevel noen kilo, men lettere enn den pleier å være.
Etter rengjøring og pass av Thor, kom jeg avgårde rundt 12, og regnet da med å være inne i hytta sånn ved 6 tiden.

Det var en masse bil på parkeringsplassen. Jeg startet rolig,også ikke folk før jeg kom opp på høyden. Det var flere partier på vei innover mot Sandvatn, men ingen av de jeg snakket med skulle videre til Blåfjellenden.

Det gikk lett inn til stidelet mot hytta, og jeg tok det med ro opp bakkene mot toppen. Det var spor innover, og jeg tok igjen en liten famileie i det vi skulle begynne på bakken ned mot Mørkedalen.

Turen over heia gikk greit. Det var akkurat pase vind til at jeg ikke kjente svetten. Men jeg gikk forbi noen nede i dalen som var kledd for vinter...
Kjennetegnet for Stutaheia er et vidt utsyn og høy himmel. Jeg så Blåfjellenden alt i det jeg kom over kanten øverst, og det tar tid før den toppen kommer vesentlig nærmere.



Nede ved bekken til Langavatn tok jeg et foreløpig farvell med den lille familien, og fortsatte mot hytta. Det tradisjonelle bilde fra brinken måtte selvsag også på plass.

Nede ved brua valgte jeg å gå rett fram og ta over Leitesånå. Det var litt kronglet nedover mot sletta ved elva. Jeg har gått her før, og det er et forholdsvis bra stykke ned til sletta. Det gikk et slags tråkk, og det var ikke vanskelig å finne frem. Så lenge det er enkelt på komme over Leitesånå så er nok dette en liten snarvei.
Det kan være jeg sparte 4 eller 5 minutter.
På hytta var det ikke mange folk, en gjeng med voksne hadde tatt et rom. En av disse var kjent fra gammelt av. Håndball og politi. Det kom etterhvert en del folk, men ikke så mange som jeg hadde ventet.
Jeg ble invitert til middag av gjengen fra Stavanger og slapp å vaske opp. 
På annekset var det en familie som jeg hadde truffet før. De var inne for å plukke bær, og hadde fått en god del liter blåbær.

Det ble en rolig morgen, mens jeg begynte å ordne til for å male gavlveggen på gamlehytta. Det tok, med en del avbrytelser for å gjøre andre ting, store deler av formiddagen. Men gavlveggen sammen med veggen til skuten ble malt.

Jeg avsluttet arbeidet i 4-5 tiden. Det var ikke mange som kom. Det gikk like mange forbi som det stoppet. Vi var 14-15 stykker totalt natt til søndag.

Søndags morgen var det tåker i dalen og den  lå til et godt stykke oppover bakken.

Men den kom og gikk.

Det er en lang bakke opp fra Blåfjellenden til Stutaheiå. Det hjelper ikke å presse på, men heller ta det med ro og holde et jevnt tempo. Jeg møtte ikke en kjeft før på andre siden.

I bakken ned mot Mangædne gikk jeg forbi en gjeng med tre voksne og 4 unger. Jeg møtte kjente rett før Blautvaten og Åge sammen med tre barnebarn på flaten.

Det ble tid til å bade i kulpen nederst i Lysebrekkå. En litt kald trekk, men vannet var svært behagelig.

Det ble ingen stopp på Byrkjedalstunet - beltet røyk rett oppe i baken, og jeg tok ikke risken på at buksa skulle falle ned.