Blåfjellenden fredag 17. august til lørdag 16. august.

Jeg hadde anledning til en litt lengre tur denne helga, men en titt på værmeldingen gjorde det klart at det i så fall ville være i regn og torden. Jeg har gått i torden noen ganger, og det er faktisk en skremende opplevelse. Det bråker.

En gang synes jeg det var best å ligge langflat i sorpa mens uværet passerte.

Det viser seg at det ikke bare er jeg som ser på YR.NO, men mange. Dårlig værmelding gir dårlig besøk.

Jeg fant det best å ta en vanlig tur til Blåfjellenden på fredagen med retur tidlig lørdag.

Etter de vanlige syslene på fredagsmorgen, kom jeg avgårde i et-tiden og regnet med å være inne før 5. Det var en del biler på parkeringsplassen, og jeg parkerte ved sden av bilen til Sigmund. Det kunne se ut som om han hadde startet rett før jeg kom.

Det var tørt i bakken og bra forhold. Det var ikke sol, men overskyet og litt vind fra sør. Egentlig de beste forholdene for fottur, og det gikk fort innover.

Jeg møtte en hel del folk som hadde vært på hytta, De fortalte meg at det var en mann forran meg, og jeg så en person et godt stykke frame. Da jeg rundet "hjørnet" før Fossebekken så jeg en person i kortbukse oppe ved Potethaugen. Det var Sigmund. Han satt å ventet ved bekken, og vi tok følge til stidelet. Det ble noen små stopp forå sjekke sauene.

Sigmund kunne fortelle at det var en av Olav sine sauer som hadde fått lammet vi så tidligere.

På myra rett før bakken ned var det en god del røde multer. Det vil nok ta noen dager med sol før disse blir modne. Det kan jo være at jeg er heldig og ingen har plukket de før jeg kommer innover på torsdag, håper jeg.  Jeg lurte et lite øyeblikk å sette opp skilt med "privat".

Nede på hytta var det alt et tysk par. Hun snakket engelsk, mens han snakket stort sett bare tysk. Det hold seg for seg selv.  Litt ute på kvelden kom det to jenter. Det blen hyggelig kveld med drøs rundt bordet.

Det  var meldet dårlig vær senere på dagen, så både jentene og det tyske paret tok tidlig ut. Tyskerene til Flørli og jentene til Sandvatn.
Jeg startet over haugen noe før ti. Jakken var på de første metrene bort lia, men kom av i bakken, og jeg gikk uten til bilen. Det kom riktig nok noen dråper, men ikke nok til å ta på jakke.

Nede kunne jeg se at det var tåke lenger oppe, og for morro skyld sjekket jeg hvor langt det var mulig å se i tåka. Selv på det "tykkeste" var sikten godt over 50 meter. Og det var aller øverst, og kun et lite stykke. Nede ved Fossebekken ble det klart.



Jeg møtte 5 jenter rett før bakken ned. De var på vei til Sandvatn, og skulle til Lortabu på søndag.
en av jentene hadde gått sålen av skoen. De hadde forsøkt med sportstape, men det holdt ikke. Jeg var litt skeptisk til p gå over Øyarvatenet og Stutaheia uten skikkelige sko. Det skal bi artig å høre hvordan det gikk - om vi treffer de på søndagens tur