Blåfjellenden søndag 29. juli

Etter en uke i Kroatia uten noen skikkelig tur, kriblet det litt i beina. Selvsagt håpet jeg at det ville være mulig å komme seg inn til  Blåfjellenden. En uke uten besøk på hytta er ikke vanlig, og som bestyrerinnen pleier å si, "jeg må jo tømme postkassen".

Broderen ringte på vanlig tid søndag, og vi avtalte turen. Han var ikke sikker på om bakfoten ville holde til en tur fram og tilbake samme dag, men det var et forsøk verdt.

Vi startet hjemme på vanlig tid. Jeg måtte fylle bensin før turen, og mens jeg sto på bensinstrasjonen fosset regnet ned. Skikkelig sprutregn.

Vi snakket selvsagt om dette på turen opp, og vi var begge enige om at det, forhåpentlig, ikke var like mye regn i Hunnedalen. Det var adskillig bedre vær.
Vi møtte ikke folk på tilbakevei før godt over halveis inn. Det hadde ikke vært svært mange på hytta.
Folk drar på tur bare når YR melder fint vær. Det er ikke ofte, og været er vanligvis bedre enn det som meldes. Det regner ikke alltid hele tiden.
Det kom to stykk mot oss i det vi nådde hytta, slik at vi hadde hytta for  oss selv. Og, siden værgudene for en gangs skyld var på vår side, regnet det katter mens vi var på hytta.

Det gikk litt tungt opp bakken. Broderen gikk litt forran, og jeg måtte gå på, og kom litt for "høyt" opp.
Det ble en grei tur tilbake, men vi har for få langturer til at det blir enkelt. Litt tunge skal jo slike turer være.

På flyene over Leitebakken lettet en rype rettt forran oss. Jeg så noe i øyekroken, og lette nede i grasset. Der fikk jeg se en rypekylling. Rypemor holdt et skikkelig skuespill for å få oppmerksomheten bort fra kyllingene.  Jeg så klekte rypeegg for tre uker siden litt lenger mot Blåfjellenden. Kan dette være kull to for rypemor?

Vi kom ned til parkeringsplassen denne gangen også. Vi var som vanlig enige om at det hadde vært en fin tur.

Med sol, det siste stykket.