Fra Reve havn til Orre-elva 2. juledag

Det ble en kort juletur dette året.

2. juledag ble det meldt om lite vind og helst oppholdsvær. Temperaturen har vært rundt null det meste av tiden. Selv om snøen tiner litt hver dag, så vil den ikke helt forsvinne. Jeg ser ikke syn på å kravle, eventuelt krype rundt Lifjellet, så da måtte det bli en kjapp tur langs stranden. Det passet på mange måter bra en 2. juledag. Det var snakk om noen sosiale forpliktelser, som jeg selv sagt velger å se bort fra…

Jeg stoppet denne gangen ved Reve havn. Selv om det er mye is nedover bakken mot havna, var det mulig å komme ned på stranden. Det er litt merkelig nede ved havnen. Her skifter det år om annet med å være sandstrand eller rullesteinsstrand. Nå er det sand et godt stykke sørover.

Det var smeltet så pass at sanden var løs. Det enkleste var å gå helt ute i sjøkanten. Det er en viss fare for å bli våt, men det er tross alt bedre enn å gå i løs sand. Det er tungt.

Det var en del biler ved havnen, og en mann holdt på med en av båtene i havna.

Sørover var det spor, men jeg kunne ikke se folk.

Det kom en mann joggende i mot på Revesanden, og det var en dame med hund som også gikk sørover. Men fra Revtangen og videre mot Orre ble det helst litt folksomt.  Det var en god del folk som gikk tur. Jeg gikk forbi flere grupper som hadde pause i sanddynene. 

Det var overskyet, og jeg fikk en byge på meg nedover, men etter en stund ble det skikkelig varmt og det ble mulig å gå i skjortearmene.  Det var litt i kontrast til nesten alle andre, som var godt innpakket.

Det trakk litt fra sør, og det var bedre i le for den lille trekken som var, men nesten hele turen tilbake gikk uten jakke og med lua i lommen.

Det er litt ensformig å gå slik på flate stranden. Det virker milelangt til neste bukt, men tidsmessig er det ikke så langt. Turen fra havna og tilbake tok ikke så veldig over to timer.

Revestranden lørdag 22. desember

Lørdagstur langs stranden.

Det ligger fortsatt snø og is de fleste plassene. Jeg forsøkte å gå fra Hå, men ga fort opp det forsøket. Jeg kjørte til Friluftshuset på Orre. Det var en god del is på parkeringsplassen og på veien, men fullt mulig å komme ut på stranden uten å brekke verken armer eller bein. 

Det var fortsatt frost i bakken, og det var derfor best å gå litt inne på stranden. Mesteparten av isen og snøen var vekk. Det var det nærmeste asfalt jeg har vært på stranden noen gang.  Jeg gikk først til Orre-elva, og så tilbake og videre mot Reve. Det var ikke mange ute å gikk en lørdag rett før jul. Men med litt sol og lite vind, var det en bra erstatning til den vanlige turen. Men jeg savner litt mer fjell, selv rundt Lifjell hadde vært bra nå.

En kjapp oppmåling på kartet gir ikke mer enn ca en mil frem og tilbake. Når turen tar opp mot to timer så går det ikke fort, men jeg får håpe at det er lenger enn det jeg målte.

Turen lørdag var likevel bra. Det var bare å komme seg ut, for det ble meldt skikkelig vind og regn til søndagen.

Om det ikke var folk, så var de gode forholdene brukbare for hester. Det var spor av sulkyen hele veien, og nesten nede ved Reve traff jeg på hesten.

Revesanden Søndag 16. desember

 Søndagstur langs stranden

Denne helga var det helst unntakstilstand.  Det begynte på onsdag med snø, og det fortsatte til langt ut på torsdagen. Da begynte det å blåse. Og etter en stund både snødde det og blåste – opp til storm.

Det ble fullt kaos. Veiene føyk igjen. Det var  for få brøytebiler, og det var ikke mulig å komme fram med de få brøytebilene som var ute (men det var alle som kunne krype å gå) på grunn av andre biler.

Lørdagsmorgen blåste det fortsatt friskt. Det hadde nok vært mulig å gå en tur, men det var ikke mulig å komme til de vanlige plassene. Alle veier stengt.

Det ble til at jeg holdt meg hjemme.

Søndagen var det vesentlig mindre vind. En god del av veiene var åpnet, og jeg trodde det ville være mulig å komme til langs stranden.

Jeg snakket som vanlig med broderen, og vi ble enige om å starte kl 11:00.

Det var ikke vanskelig å komme ned til Kleppstasjon, heller ikke ut til Orre. Vi hadde håpet å kunne ta e tur langs Orre stranden.

Men, sikket på grunn av at vi hadde god tid, så hadde både jeg og broderen glemt å ta med ytrejakke.

Det ble en ekstra tur hjem til meg for å hente jakker, og sen start.  Vi parkerte ved Reve, og gikk veien ned til stranden. Det var ikke mange mennesker ut denne dagen. Vi traff en familie i enden av veien og en jogger rett etter.

Ellers var det tomt. Vi gikk til enden av Orresanden – uten å se en kjeft. På tilbakeveien mente jeg at vi så en person oppe i sanddynene, men eller ikke en skjel.

Vi fikk en byge på oss utover.

Det var tungt å gå. Inne på stranden var det snø, mot sjøen var det is, og ytterst var det bølger.

Det ble litt fram og tilbake, men stort sett i kanten mellom sjøen og isen. På Orresanden gikk vi helst i snøen – som ikke var mer en noen centimeter, men med løs sand under.

Broderen tråkket over, og hadde det ikke godt en periode. Det gjorde at vi ikke gikk helt ut til Orre-elva, og at vi tok det litt med ro hjemover.   Vi kunne gå i skjortearmene et stykke hjemmover. Den lille vinden vi hadde, fikk vi da bakfra.

Det var tint ganske mye i løpet av turen, og brøytekantene var litt lavere.

Reve Orre stranden Søndag 9. desember 2012

Strandtur

En gang eller to i året blir forholdene slik at det blir vanskelig å gå de vanlige plassene. Snø og is med regn og noen få varmegrader gir slik forhold. Selv om det var mulig å gå langs sjøkanten på lørdagen, ville det bli litt vanskeligere på søndagen. Det kom en del sludd som skulte isen og gjorde det glatt.

Jeg snakket med broderen, og vi ble enige om å ta en strandtur. Siden en slik tur ikke krever lang kjøring, kunne vi ta det litt med ro på morgenen.

Det regnet tidlig på morgenen, men værmeldingen lovet bedre vær utover dagen. Jeg gjorde meg klar til tur, og denne gang tok jeg også med en pakke kjeks og te.  

Bernt ringte. Han spurte hvor vi hadde tenkt oss. Han hadde faktisk tenk på samme turen. Vi ble derfor tre denne dagen.  Vi møttes ved Reve havn. Bakken ned var iset. Bernt hadde kjørt et stykke ned, men jeg så ikke syn på det, og parkerte langs veien.  Den første delen av stien var dekket av is. Det ble å gå over et jorde. Og klatre over gjerder. Sørover gikk vi ute langs sjøkanten. Mye av stranden var dekket med is, så enkelte plasser var det svært glatt.

Men sanden var stort sett hard og lett å gå på.  Vi gikk mot Orreånå.  Rett før elva er det et stykke strand som er skilt fra Orresanden. Her gikk vi rett over på isen. Broderen gikk i bakken, men uten skade.

Fra elva og tilbake gikk vi i sanddynene. Det var ikke like enkelt som helt ute i vannkanten, men det var greit.

Vi hadde en liten stopp i nærheten av Friluftshuset. Ingen andre ville ha te, så den dro jeg på unødvendig. Fra stoppen og til veien gikk det i full fart. Bernt først og vi etter. Det var egentlig ikke vanskelig å holde følge, men vi har normalt et litt roligere tempo. Det ble til at jeg i hvert fall måtte ”gi på”, store deler av returen. Når kroppen fungerer er det bare greit å ta seg ut av og til.

Det var surfere i sjøen utenfor veien. Det må være kaldt. 

Vi gikk langs hovedveien tilbake til bilen det siste stykket.  Turen hadde tatt totalt 2.5 timer, og med det tempoet vi holdt fra friluftshuset, så ble det en god gjennomkjøring.

Hå gamle prestegård til Varhaug gamle kirkegård - 8.12.2012

Lørdagstur langs sjøkanten.

Lørdagens tur ble en av de faste vinterturene. Med snø på bakken og frost fra morgenen av, ville det være vanskelig å ta en runde rundt Li fjellet eller for den saks skyld til Bynuten. Det ble derfor langs sjøkanten fra Hå til Varhaug og retur.

Fredagen gikk jeg rundt  Gruda, bare en time og 15 minutter, men jeg holdt så pass fart at jeg kjente det i beina dagen etter.

Det var ingen andre biler på Hå da jeg kom.  Det var spor i snøen, men vedkommende hadde snudd etter bare noen få meter.  Jeg snudde ikke, men det ble å gå mot vinden med klaffene nede og jeg var ikke helt sikker på at det ikke kunne bli frostroser i ansiktet. I le av fyret ble det adskillig mer behagelig.

Det var issvuller i stien mellom fyret og veien ned mot Obrestadbukta. Det ble å gå ute i ura, og passe på at jeg ikke tråkket feil.  Det gikk ikke fort.  Det tar likevel ikke så mye lenger tid enn vanlig.

Jeg hadde ikke sett spor mellom fyret og havna, og videre mot Reimebukta var det heller ingen andre som hadde gått den dagen.  Jeg så ikke spor før helt ut mot Grødalandsskogen. Fra der og til Kirkegården var det en del spor, men ikke mye folk.

Selv om jeg startet senere enn vanlig – nærmere 11, så var det morgenlys ved Hå. Det var ikke mye dagslys over Komedelen heller. En del av hjemturen gikk i dagslys. Jeg fikk en del sol, og det klaret opp en stund.  Fra havna og tilbake til parkeringsplassen ble det helst litt kveldslys. Og det selv om klokka ikke var tre engang.

Denne gangen så jeg også ørn over Obrestadbukta. Den ble forfulgt av andre fugler, men den så ikke ut til å bry seg særlig om dette.

Det var hardt i bakken hele turen, og alle myrene var frosset. Det tar på beina å gå på et slikt føre. Den siste halve timen mot Hå kjente jeg det godt. Det ble nok over null utover dagen, emn det tinte ikke mye. Det var ikke et skikkelig snødekke, men litt flekkvis hvitt.  Alt i alt en ”normal” vintertur.

Søndagstur Hå Varhaug og retur 2. desember 2012

Det ble ingen tur på lørdagen.



Bernt og broderen ved Reimebukta

 Det har sin bakgrunn i feiring av 90 års dag. Det får prioritet – spesielt siden det er min mor og jeg (og bestyrerinnen) var arrangementkomiteen.

Feiringen gikk av i likeste laget, og jeg tror alle synes at det var en fin sammenkomst.

Nå var værmeldingen for lørdagen i utgangspunktet slik at det ville være godt turvær. Slik ble det (heldigvis) ikke. Søndag lovet værmelding nok en gang fin vær. Det ble heller ikke denne dagen så mye sol som lovet, men ellers var været greit.



Naustene til varhauglosane



Det var kaldt med – et par grader. Det lå et lite lag snø på bakken og det var derfor vanskelig å se hvor det var sorpe. For den var selvsagt ikke frosset. Til orientering – enkelte av sorpehullene er dype.  Det var spor av folk på parkeringsplassen, men etter noen meter hadde vedkommende snudd.
Vi gikk i krøll rundt de bløteste partiene, og kom greit av gårde. Som vanlig tok vinden godt det første stykket. Den kom fra sør øst, og økte vel litt på utover dagen.  Vi gikk forsiktig, men i godt tempo utover, og møtte et par i mot litt etter fyret.  Rundt Obrestad havn var det ikke et menneske, heller ikke bil. Vi gikk opp på toppen av Komedelen, og tok en stopp for å knytte sko. 

Broderen og jeg ved brua i Reimebukta - Foto Bernt Berntsen



Mot prestegården på Hå

 Da ble vi til vår overraskelse tatt igjen av Bernt. Han hadde sett at vi startet turen, og gått bak oss et stykke. Det er godt gjort å ta oss igjen på den turen, så Bernt må være i god form.

Vi fikk en hyggelig tur utover mot Reimebukta og videre til Bodle.  Det var ikke mindre eller mer snø, og gode forhold i stien.  Vi stoppet og snudde ved sjøhusene til Varhauglosene. Bernt fortsatte til  kirkegården.

Hjemveien ble en behagelig affære, med vinden i ryggen, litt høyere temperatur, men også med mer frosset underlag.  Vi så ikke mange mennesker på turen, men ut mot havnen kom det fire jenter.

Underlaget var ikke bedre enn at jeg også gikk gjennom i sorpa og ble litt våt.

Vi fikk tatt noen foto i det fine været., og var enige om at det hadde vært en fin tur.

Snøbøyer ytterst