Miljøløypa med hele gjengen.

6 på tur denne dagen.

Da var resten av gjengen på plass i Puerto Rico. Bestyrerinnen og jeg har hatt følge av Petter og Hilde på noen turer, men en uke etter at vi var på plass ville vi få forsterkninger av gamle turvenner. Sigbjørn og Anne Lise kom lørdag ettermiddag, mens Edvin og Anne Margrete først kom ut på kvelden.

Søndag var alt klar for en tradisjonell åpning av vårt opphold på Gran Canaria. Edvin og Anne Margrete går ned til sentrum av Puerto Rico for å gå opp til Norskeplassen sammen med gamle venner. Vi andre kom etter – uten en tur nedom sentrum.

Det var fullt av folk på vei innover mot Norskeplassen. I tillegg var det en masse syklister. Det var sykkelløp på gang. Vi måtte ut av den vanlige stien for å slippe syklene fram. Vi kom likevel greit til Norskeplassen, hvor vi igjen traff Edvin og Anne Margrete.

Det hadde vært snakk om Lavendeldalen og videre mot Balito, men tradisjonen tro, første turen ble nedover Miljøløypa til Arguineguin. Alle 6 holdt rimelig bra fart nedover langs gjerdet til geitefarmen.

Det kom folk i mot, og også en del som gikk fortere enn oss. Som alltid ble det en stopp litt før halvveis, med appelsinpause, Rett etter pauseplassen fikk jeg denne gang anledning til å ta det tradisjonelle bildet. Denne gang med Edvin på plass.

Det er ganske flott å gå nedover mot Arguineguin på Miljøløypa. Det er mye nedover, og det er sikt mot havet . Sola, som selvsagt skinner, får vi i ansiktet, og det ble varm i krokene, selv om det bare så vidt var 20 grader.

Den første delen av gå langs et gjerde, og nedenunder er Arguineguindalen. Denne gang var det mye mer frodig enn det vi har hatt de siste årene. Regnet i vinter har gjort at elle busker står grønne, og til og med kaktusen ser mer frodig ut.

Det er noen plasser, hvor jeg med et snev av høydeskrekk (og aversjon mot å ta sjanser), har noen små problemer. For min del går det greit, men langsomt på de mest utsatte plassene, Denne gangen var det den siste bakken ned mot Arguineguin som bød på de største problemene. Her var stien godt oppkjørt av sykler.

Det var virkelig kjekt å igjen være på tur med hele gjengen. Bestyrerinnen var – igjen – ikke helt sikker på om hun var klar for denne turen, og selvsagt gikk det greit. Nå tok jentene drosje fra Arguineguin.

Vi andre tok mot strandpromenaden og den lange veien mot Puerto Rico. Den siste delen av turen er egentlig litt kjedelig. Det er liksom bare å komme videre, selv om det selvsagt er litt å legge merke til.

Nå ble det en hyggelig stopp for veskeinntak og en pizza på deling på oss tre. Etter den pausen ble det en kjapp tur bort til Balitobakken og opp til Natural Park. Balitobakken var like lang og varm som den pleier.

Av en eller annen grunn ble det litt flere steg enn forrige gang jeg gikk denne turen. Vi brukte litt lengre tid fra Norskeplassen og ned til Arguineguin – omtrent en og en halv time. Tilsammen med turen i sjøkanten og opp Balitobakken brukte vi nesen fem timer.