Med Edvin og Sigbjørn om Glassberget til Arguineguin.

Det ble en tur på lite brukte stier.

Denne dagen var det noen forslag til hvor vi skulle gå, og hvor mange som ville være med. Jentene ble ettervert enige om å ta til Arguineguin, og møte oss gutta enten på kirka eller ved Norskeklubben.

For oss andre, ble det ikke tatt noen endelig beslutning før på vei innover mot Norskeplassen. Da kom Edvin med forslag om å ta ned til «Glassberget» og Arguineguin. Rekesmørbrød på Norskeklubben sto da på programmet.

Det var fortsatt litt Calima i lufta. Ellers var det sol og litt vind. På morgenen hadde det vært kaldt med bare 13 grader, og det ble bare langsomt varmer. Det ble meldt om 20 grader ut på dagen, men i vinden rett over klokka ti, på vei innover, var det greit å beholde blusen på.

Det var ikke direkte folksomt på Norskeplassen da vi kom inn. Vi tok oss tid til en liten pause før vi fortsatte mot Lavendelstien og videre. For å komme til Lavendelstien fra Norskeplassen, så er det å ta bakken ned rett etter porten.

Lavendeldalen ender ut på grusvei som går videre ut mot noen topper og en sti til Patalavaka. Vi skulle videre mot sør og tok ned en stikkvei mot en pumpestasjon nedenunder veien. Fra der er det bare å følge stien videre til veien mot korset over Arguineguin.

«Bare» å følge, er litt enkelt, for stien synger seg i sving etter sving bortover. Det er lite oversikt, og stien er ganske smal. Vi traff selvsagt et helt følge, og måtte finne en plass der de kunne passere. Det kom selvsagt andre også, men på veien sto en annet følge og ventet til stien ble klar.

Stien mot «Glassberget» tar av fra veien mellom Geitefarmen og Korset over Arguineguin ved en liten innegjerdet farm. Stien går til venstre (nedover) og langs gjerdet til farmen, omtrent som miljøstien.

Denne stien er ikke så godt vedlikehold som miljøstien, og den er smalere og litt med på kanten av stupet – dalen under og motorveien. Er stien kommer ut på ryggen ligger det mengder av knuste flasker. I hauger og lass – derfor navnet «Glassberget».

Det er til og med lagt ut gangsteiner over all glasset. Videre går stien ganske bratt nedover og mot den samme åpne plassen som hvor Miljøstien ender ut, bare på motsatte side. Det siste stykket nedover går på noe løs grus, og vi brukte tid på å komme ned.

Det er fortsatt et stykke å gå fra der stien kommer ned til Arguineguin og inn til Norskeklubben. Vi kom oss greit inn, og traff jenten som alt hadde spist smørbrød. Rekesmørbrød og noe drikke var helt på sin plass denne dagen.

Nå var vi jo et stykke fra Natural Park, og noen valgte drosje, mens Edvin, Anne Margrete og jeg tok beina fatt og gikk promenaden videre mot Sjømanskirka, Anfi, og tilslutt Balitobakken. Som også denne dagen var både lang og varm.

Fra Natural Park, opp den bratte bakken, om Norskeplassen og ned «Glassberget» til Arguineguin er det omtrent 10 kilometer. Vi brukte godt over to timer på turen – med noen små stopp. Videre langs sjøen tilbake til hotellet, er det ytterligere omtrent 5 kilometer. Jeg endte i hver fall opp med 22 000 skritt å turen.