Rundtur på Bokn.

Sammen med en flott gjeng fra Ragnargruppa.

Jeg er av en eller annen grunn blitt medlem av en turgruppe som går turer i områder der jeg ikke kommer på egenhånd. Nå passer det dårlig med tur på tirsdager. Da har jeg andre sosiale oppgaver, og som jeg også synes det er viktig å være med på,

Denne gangen mente jeg at min svoger Sigbjørn hadde sent en invitasjon, og da kunne jeg jo ikke si at det ikke passet. Nå skulle turen denne gangen gå en plass jeg så avgjort aldri ville funnet fram til selv.

Sigbjørn hadde «gått opp» turen og testet forhold og sti. Han inviterte til en tur på Bokn. En øy jeg hadde kjørt gjennom noen ganger, men hvor jeg aldri hadde gått tur. Siden vi ikke skulle opp på det høyeste punktet – med Bokn-senderen, ville det ikke bli mange lange bakker på turen.

Vi skulle kjøre en stund og Ragnar-gruppa begynner sine turer nok så tidlig. Starten hjemmefra var før 8 på morgenen. Det er tidlig for meg som vanligvis står opp på den tiden. Det går det meste, og jeg var klar da Sigbjørn kom for å hente meg.

Det ble en biltur og en ferjetur før vi sto på parkeringsplassen ved Bokn kirke. Vi var 18 stykker som ville på tur denne morgenen. De andre kjente hverandre fra mange turer. Det var bare jeg som var ny i gruppa. Nå var det jo andre jeg kjente, så det ville være noen å prate med på turen.

Første punkt på turen var et besøk på Bokn sin dagturhytte – Kongsbu. For å komme dit var det laget en god turvei utover. Vi fulgte veien omtrent et par kilometer, og det ble et lite stopp ved selve hytta før vi fortsatte innover på øya.

Hytta ligger litt innenfor Stollstjørn og vi skulle videre innover i Stoggdalen. Stoggdalsmyra var egentlig ganske tørr, men det var likevel så pass fuktig at det var glatte steiner da vi krysset Halvardsbekken.

Vi skulle denne dagen ut til Boknahovet. Egentlig en fyrlykt helt nord på øya. Et lite stykke etter stidelet mot Borgenvik, gikk stien forbi en stor stein. På kartet er den merket som Piggsteinen og Halvarshidleren skal ligge like i nærheten. Jeg så ikke spor av noen hidler.

Videre mot Boknahovet, gikk stien opp og ned over svaberg og rundt tjørn. Det var ikke helt enkelt å komme fram, og jeg for min del gikk litt forsiktig enkelte plasser. Det var et litt spesielt landskap, med myr og småtjørn og fjorden like i nærheten.

Vi kom – selvsagt – fram til fyrlykta, og der var det tid for matpause. I sola, og i le av vinden var det skikkelig hyggelig med en pause – og prat med de andre. Det ble samme vei tilbake som inn til fyret. Til vi kom til stidelet.

Der tok vi over mot Borgenvik. Vi fikk dagens eneste skikkelige bakke opp fra Lindemyra. I tillegg til bakke fikk vi også noen sinte skyer over oss, og det kom faktisk noen hvite greier seilende. Det gikk over til regn etter hvert.

Der fikk også en av oss øye på et reir langt nede i gresset ved en stein. Det var godt gjort å finne reiret. En av turdeltakerne sjekket ganske kvikt opp hva slags fugl det kunne være og fant ut at reiret tilhørte heiepipelerker.

Borgenvik var ikke store stedet. Jeg så ikke et hus, men det gikk vei som vi fulgte – noen meter. Det ble en tur i skog og regn på vei tilbake mot bilene. Vi fant veien vi hadde fulgt innover på morgenen og kom til bilene etter vel en kilometer.

Vi hadde brukt nesten fem timer på turen, men da med noen gode stopper underveis. Det ble 11,5 kilometer totalt. Alle var enige om at det hadde vært en flott tur. - Takk for turen til Ragnargruppa.