Håfjell, Bjødnali og Skogen.

Vann og vond fot laget litt problemer.

Etter en tur med skikkelig sterk vind på toppen av Dalsnuten, mente værmeldingen at det fortsatt ville blåse – om enn ikke så sterkt. Det kunne i hvert fall passe med en tur i skog og ikke så mye i høyden.

De siste dagene hadde det vært opphold på dagtid, men mye regn på natta. Det var mye vann på markene rundt om, og sorpa ville ligge i stien de fleste plassene. Det kunne passe med en tur over Håfjell til Bjødnali og «Skogen».

Det var ikke så lenge siden jeg gikk denne turen, og da fikk jeg noen små problemer med å krysse Skogsånå. Selv om det hadde regnet, så håpet jeg at det ville være mindre vann i elva, slik at det ville være mulig å komme over – uten problemer.

Alt oppover bakkene mot Stølssletta og Ragnhildsstølen var det klart at det fortsatt var mye vann. Nedover mot Moldtjørn gikk jeg forsiktig. Jeg husket fortsatt følelsen av å skli ut fra forrige tur i området.

Nede ved tjernet viste greina ute i vannet at det faktisk var mer vann enn forrige gang, og ved den lille brua gikk vannet nå over steinene som er lagt opp for å komme over. Det så ikke bra ut. Det kunne bli vanskelig å krysse Skogsånå.

Jeg hadde sett spor av andre oppover bakkene mot toppen av Håfjell, og da jeg kom bort til Bjødnali kunne jeg se en kar løpe bortover veien. Jeg gikk – selvsagt – opp til garden for å ta bilde av det vanlige treet.

Bortover veien mot Sjelset og Skogen, ble jeg igjen minnet om achillesen. Den var igjen begynt å si fra at det muligens har blitt mye tur den siste tiden. Nå har litt problemer med bakfoten aldri hindret tur, men det var muligens på tide å vurdere litt kortere turer.

Kunne det tenkes at bare å ta direkte mot Sjelset og Sælandsskogen, ville være en grei tur denne dagen. Det ville i så fall bli en tur på omtrent 8 kilometer – og godt under to timer. Alt for lite til å bli med i loggen.

Hva om jeg gikk bort til Skogen og tilbake. Det ville gjøre turen litt mer en to kilometer lengre, og antakelig ta godt over to timer. Ved å gå frem og tilbake, ville jeg også unngå Skogsånå og en eventuell våt kryssing.

Det virket som en god plan, og jeg vandret mot skogen, og fikk med meg den flotte naturen på den siden av Engjavatnet. Bortover mot Skogen går veien forbi marka der dyra holder til. Denne gangen med nye kalver, og de virket interessert i meg som kom gående. Det var jeg alt hadde bestemt meg for å snu.

På vei tilbake og videre oppover bakkene mot Sjelset, glemte jeg å kjenne etter om foten fortsatt var vond. Det kunne virke som det fortsatt var håp om at det ikke ville bli en skikkelig omgang med betennelse.

Fra toppen av Jærbuskaret og tilbake til bilen er det omtrent 3 kilometer – på vei for det meste. Selv om det er flott både ved Sjelsetvannet og langs ånå og inne i Sælandsskogen, så blir det likevel litt  kjedelig.

Etter to og en halv time var jeg ved bilen, og sjekket telefonen. Denne dagen hadde turen vært på nøyaktig 15.000 skritt. Litt kort og mye på vei, men en grei tur likevel.