Høgjæren. Denne gang i selskap med arving.

En grei tur i god fart.

Det var på tide med en ny tur på Høgjæren. Jeg måtte tilbake til 2025 for å finne siste turen i det området. Det er flere turer som er mulige her oppe. Den vanligste er fra Tovdal til Steinkjerringå og tilbake. Omtrent en mil og to timer.

Alen, blir det ofte den litt lengre turen om Holmavatn på tilbakeveien. Da blir turen omtrent 12 kilometer og det tar meg vanligvis omtrent to og en halv time. (Forrige gang gikk det nærmere tre timer.)

Det blir en del oppslag på Yr før en tur på Høgjæren. Turer i regn og vind i det området, kan lett bli våte og kalde opplevelser. Denne dagen var det snakk om lite vind, overskyet og ganske mildt. Det vil si mellom 5-8 grader.

Det har vært mange dager med kulde og frost i 2026. Selv temperaturer på over 5 grader setter jeg pris på . Når det i tillegg er snakk om lite vind. Ble det til at jeg ikke hadde på full vinterutrustning. Det ble kaldt til å begynne med.

Jeg fikk til og med selskap på turen. Min eldste sønn, som ganske snart runder 50, ville gjerne være med. Han trener jevnlig og burde være i stand til å bli med sin gamle far i hans tempo. Mange jevngamle synes mine turer blir litt for lange og går ofte i høyt tempo.

Det var likevel den gamle gubben som heiv på ryggsekk med utstyr. Ikke tunge sekken, men det blir fort 5-8 kilo. Ungdommen gikk uten noe på ryggen. Vi så ikke folk før helt nede ved Steinkjerringå. Det var likevel spor av andre og det sto en annen bil på parkeringsplassen ved Tovdalsveien.

Det var likevel få folk på tur denne dagen. Ved Holmavatn sto det en bil, og den tilhørte antakelig han som holdt på med steingjerdet langs stien. Så folk på tur kan jeg ikke huske å ha møtt på mange år. Selv i snø og vind traff jeg folk en gang.

Selv om de var meldt en nesten tørr dag, så var det vått i marka, og det var glatt i sorpa. Det ble litt forsiktig nedover de bratteste bakkene. Det tok oss nøyaktig en time før vi sto vi statuen og kikket tilbake der vi kom fra.

Ved stidelet mot Holmavatn og Synesvarden, ble det spørsmål om vi skulle ta den kjappe veien tilbake eller legge turen om Holmavatn. Det ble til at vi la turen om Holmavatn slik at turen ville bli på omtrent 12 kilometer.

Vi holdt god fart både mot Holmavatn og videre oppover bakkene mot Synesvarden. Det gikk fort nok på flatene, men i bakkene hadde min nesten 30 år yngre arving ingen problemer med å henge på. Han ble til og med ikke skikkelig andpusten.

Det ble en liten pause på toppen av Synesvarden, for å trekke pusten – for meg, før vi tok nedover bakken tilbake til parkeringsplassen. Det var helt greit å komme til bilen. Turen hadde gått i bra tempo og vi hadde brukt omtrent to og en halv time. En flott tur i godt selskap.