I god fart rundt Bjødnali og Engjavatnet.

Noen ganger går det kjapt og greit.
Det var snakk om ganske bra vær, men det ville blåse. Som vanlig med varsel om vind, tenker jeg på tur i lavlandet og i skog. Det var en stund siden jeg hadde gått den vanlige turen over Håfjell til Bjødnali og så rundt Engjavatnet ned til Sjelset og tilbake til bilen.

Det kunne på mange måter passe bra med en litt kortere tur. Den turen går på omtrent to og en halv time, og er litt over 11 kilometere. En passe tur, om jeg har gått langturer tidligere. Noe jeg ikke hadde gjort på en stund.

Det merkelige er at for bare noen få år siden mente jeg at runden rundt Engjavatnet var en langtur. Det var en tur der jeg planla stopp ved Skogen, før jeg fortsatte runden. Selv om jeg har blitt noen år eldre, så har ikke denne turen beholdt status som langtur.

Det var lørdag, og egentlig bra turvær. I Sælandsskogen var det en god del andre biler. Det var folk som gjorde seg klar for tur, og i starten av bakken oppover mot Stølslettta, var det familier med små unger som ville oppover.

Denne gang forsøkte jeg å holde litt igjen, for ikke å få for høy puls oppover. Det ble likevel en liten stopp på Stølsletta for å se ut over Jæren og ta et bilde. Oppe i Vindskaret var det klart at jeg denne gangen måtte oppom Håfjell og toppen, før jeg tok nedover bakken mot Moldtjørn.

Da jeg kom nedover det siste stykket, kunne jeg høre en gjeng jenter. De stoppet opp og lot meg komme fram. Jeg traff jentene igjen da de kom ut ved brua. De ville opp til garden og så samme vei tilbake til bilen.

Jeg var oppom Bjødnali og tok det vanlige bildet av treet. I ettertid kontrollerte jeg hvor lang tid jeg hadde brukt opp til Bjødnali – om Håfjelltoppen. Jeg har sjekket dette noen ganger, og det er ikke store avviket fra en time på de fleste turene.

Denne gang var det noen minutter under en time. Ikke mange minutter, men fler enn det jeg har registrert tidligere. Det hadde med andre ord gått ganske fort denne dagen. Jeg bestemte meg for å ta det med ro videre.

Og glemte det det, da jeg gikk videre bortover veiene mot Skogen. Som vanlig kikket jeg etter dura som holder til der. De sto pent og pyntelig ute på marka og gjorde ikke noe galt. Da gjensto det bare å komme forbi om dyra over ånå står i stien.

Det dukket ikke opp dyr i det hele tatt, og jeg kom helt greit rundt Engjavatnet og opp på traktorveien mot Jærbuskaret. Det hadde ikke vært folk siden Bjødnali, men i bakken opp fra Sjelsett traff jeg andre.

Det ble en helt grei standardrunde. Med fine og tørre forhold og uten stopp gikk det også fort. Da jeg sjekket totaltiden hjemme fant jeg ut at turen hadde gått på en god del mindre enn to og en halv time. Det er ikke en langtur.