Bjødnali med broderen.

En kort men grei tur.Mandag måtte jeg gjøre turen kort. Det gikk ikke bedre enn at jeg holdt meg hjemme de neste dagene. Onsdag mente Bestyrerinnen at det bare ville gjøre godt å komme ut en tur. Nå var det snakk om solformørkelse og greie. Vi tok en kjapp tur til Borestranden.

Det ble en tur mens sola kom nærmere og nærmere horisonten, og inne i mellom skyene kunne vi se at sola ble delvis dekket av månen. Jeg opplevde total solformørkelse i 1954, og da ble det skikkelig kveldsstemning midt på dagen. Denne gang ble det bare merkbart mørkere.

Det ble tilsvarende turer de neste dagene. Først søndag – etter 6 dager uten skikkelig tur, gikk jeg og Bestyrerinnen en litt lengre, men flat tur. Mandag var jeg klar for en skikkelig tur, men helst ikke for lang og med for mange bakker.

Det kunne jo bli en tur på Høgjæren – eller til nød en litt lengre strandtur. Værmeldingen satte en stopp for turer i åpent lende. Det skulle blåse så pass at det ville være bedre med en tur i skogen og i innlandet.

Som mange ganger før bestemte jeg meg for en tur fra Sælandsskogen. Ikke den vanlige rundt Engjavatnet, men den korte opp til Bjødnali over Vindskaret og så til Sjelset og tilbake til bilen. Dette er en tur på mellom 7 og 8 kilometer og tar omtrent to timer.

Da jeg holdt på å pakke for turen, kom jeg på at dette er en tur broderen gjerne går. Jeg tok kontakt og vi ble enige om ta følge på runden. Jeg plukket opp broderen. Det er ikke så mange gangene vi kjører i en bil til parkeringsplassen i Sælandsskogen.

Det var andre som ville på tur denne dagen. Det var en del biler på parkeringsplassen, og det kom flere da vi startet. Likevel, eller helt som vanlig - så vi ikke folk før vi kom helt opp til Bjødnali. Der var det to stykker som ville ha en pause – som oss.

Vi startet som vanlig med å avtale at denne gangen – denne gange – skulle vi ta det med ro. Det er jo ingen ting som haster, og som pensjonister har vi jo god tid. Det holdt til litt oppe i bakken. Da måtte broderen be mg om ro end tempo. Han hadde litt problemer med formen etter en rolig uke i syden.

Vi tok det med ro i bakken opp til Jærbuskaret. Nedover mot Sjelset ville broderen absolutt jogge. Det var så pass lenge siden han hadde utfordret beina, at det passet med litt hurtigere tempo i bakken nedover.

Fra Sjelset og videre mot Kleiva og Sælandsskogen, gikk det i det vanlige – ganske hurtige – tempo. Det er bra sti og vei, og ikke vanskelig å holde farten oppe langs ånå. Vi var bare litt andpustne da vi sto ved bilen.

Både broderen og jeg var skikkelig godt fornøyd med dagens tur. Det hadde virkelig vært en kjekk tur, selv om den nok var ganske kort. Det var kjekt å gå i godt selskap og jeg følte meg klar for flere turer fremover.

Dette ble en tur på nesten 12.000 skritt og vi brukte denne gang omtrent to timer på runden. En grei runde, som var «helt riktig» denne dagen.