En kjapp og grei tur med flotte partier.
Etter to i grunnen korte dager frem og
tilbake til Blåfjellenden, skulle jeg jo være klar for en litt
lengre tur. Det var ikke slik jeg følte det på morgenen. Jeg var
stiv og støl, og det kjentes ikke ut som om det hadde vært lette
dager..
Lytt til kroppen, er et godt råd. Det
ville ikke bli noen langtur denne dagen, men hvor skulle jeg da legge
turen. En kjapp og grei tur fra Gramstad, er å gå mot
Fjogstadnuten, så over til Resasteinen og Skjørestadfjellet, rundt
til Midtskaret og ned til Skaret og så over Dalsnuten tilbake til
bilen.
Det er mulig å korte ned turen ved å
ta direkte til Skaret fra Skjørestadfjellet, eller hoppe helt over
turen oppom Dalsnuten. Det ville jo også være mulig å utvide turen
ved å ta mot Øvre Eikenuten etter besøket på Dalsnuten.
Det var mange biler på
parkeringsplassen. Mesteparten tror jeg var turister, både fra Norge
og utlandet. Det var i hvert fall ikke mange med «rett» dialekt av
de norske. Alle – omtrent – ville til Dalsnuten.
Jeg tok oppover veien mot
Fjogstadnuten. Uten å se andre, men det kom noen sykler nedover i
minst 60 km/t – i 30 sonen. Uten om en familie som plukket bær.
Traff jeg ingen andre over Rindane mot Svartholsleitet. Jeg var helt
alene på tur, men kunne se masse folk på toppen Av Dalsnuten.
Yr hadde ikke nevnt regn, men det for
ganske svarte skyer over himmelen. Det hadde nok regnet litt
tidligere, for bakken var våt, men det var likevel hardt i sorpa.
Det var egentlig ganske bra forhold, og jeg håpet å unngå nedbør.
På vei opp over mot Resasteinen fra
Sørdalsleitet, traff jeg et par som også gikk oppover. De var de
eneste jeg møtte på hele turen – før i trappene oppover mot
Dalsnuten. Selv i det mest populære turområdet i Sandnes er det
mulig å gå alene.
Jeg hadde ikke helt bestemt meg for om
jeg skulle ta over småtoppene og bort til Midtskaret. Jeg gikk
likevel den stien og la opp noen nødlinger på veien. Den «lille»
omveien tar omtrent 20 minutter til jeg igjen går stien nedover mot
Skaret.
Det ble igjen en tur over Kyrkerindå
og den umerkede stien over til den merkede stien mellom Dale og
Dalsnuten. I trappene på nordsiden av Dalsnuten var det mye folk.
Enda flere gikk trappene og stien på sørsiden, og på toppen var
det trengsel.
Jeg kikket å været og valgte å ikke
gå over mot Øvre Eikenuten, men ta direkte mot trappen på
nordsiden og Revholstjørn og veien tilbake til bilen. I bilen på
vei nedover mot Sandnes regnet det. Jeg hadde antakelig fått regn på
meg om jeg hadde gått til Øvre Eikenuten.
Turen denne dagen ble på 14.000 skritt
og på litt mindre enn 10 kilometer. Det tok meg litt over to og en
halv time. En ganske grei og kjapp tur, men med noen flotte partier.
Det er både skogsti,myr og litt hei- og mye sau.
