En lang kjøretur og kort tur.
Planen var å kjøre langt gå tre-fire
timer og kjøre like lenge tilbake. Jeg har i en del år hatt en
eller et par turer til Taumevatn i året. Taumevatn ligger langt inne
i heia, men har vært lett å komme til – med tilgang til nøkkelen
som åpner bommen i Flatstøldalen.
Jeg hadde hørt at det var nye regler
for å komme gjennom bommen. Jeg sendte spørsmål til Per uten å ha
hørt noe. Jeg mente (og trodde) at det «bare» var en innstramming
i tilgangen, men med nøkkel fra Turistforeningen burde det fortsatt
være greit.
Det viste seg å være feil. Først da
jeg sto i Flatstøldalen og snakket med Per, fikk jeg grei på at det
omtrent er umulig å få kjøre innover. Slike ting måtte planlegges
og legges inn i god tid, og adgangen var bare gyldig en kort stund.
Nå hadde jeg kjørt i en og en halv
time. Skulle jeg bare snu å kjøre tilbake? Nå ligger det et par
hytter langs Lyseveien, og det var en stund siden jeg hadde besøkt
Langavatn. Det ville bety omtrent en halv time kjøring (om tyske
bobiler ikke hindret for mye), for å komme inn til Akslarådammen.
Jeg satset på å besøke Langavatn, og
det kunne gjerne også bli en liten tur inn til Børsteinen om jeg
var kjapp frem og tilbake til Langavatn. Det var få bobiler på
veien innover, og de jeg traff i mot, kom jeg greit forbi.
Sommeren manglet da jeg parkerte ved
Akslarådammen. I bakkene oppover ble jeg fort varmt. Nå er det ikke
mer enn litt over fire kilometer til hytta, og normalt går turen på
omtrent en time. Siden det er vei halve stykket er det greit å holde
høy fart der.
Hytta ved Langavatn ligger på omtrent
940 moh, og turen inn går i den høyden. Denne dagen blåste det en
kald vind, og det kom mørke skyer innover heia fra Lysefjorden.
Værmeldingen var klar på at det ikke ville bli regn.
Det har jeg vært ute for noen ganger
før nettopp på dette stedet, med god værmelding, likevel har jeg
fått regn på meg på veien innover mot Langavatn. Denne gangen
holdt det seg heldigvis tørt, og det var sol inne i mellom.
Det er mulig å se hytta fra veien, med
mer enn tre kilometer igjen. Fra der veien slutter (halvveis) og inn,
går stien langs vannet, og det er omtrent ikke bakker. Det er
likevel så pass mye stein at det tar tid.
En plass er det lagt stein nede i
vannet for å passere en knaus. Her kan det ved høy vannstand være
nødvendig å vasse, for å komme forbi. Denne gang gikk det helt
greit. Rett før jeg kom dit, kom det en kar imot.
Det viste seg at Langavatn hadde
hyttevakt den uka, og han var på vei tilbake til bilen for å hente
noe. Vi fikk en hyggelig prat, før jeg fortsatte videre mot hytta.
Det var også folk i hytta, så jeg hadde selskap mens jeg spiste,
Det var ikke helt nødvendig med en
pause, men med selskap, var det greit å stoppe litt, og det var jo
kjekt igjen å være på Langavatn. Jeg fikk sett meg om litt før
jeg gjorde meg klar for returen. Som nok gikk greiere enn turen inn.
Det ble ikke noe besøk på Børsteinen.
Der var det dugnadsfolk som hadd bruk for hele parkeringsplassen. Det
ble en lang og kjedelig biltur tilbake. Turen ble ikke på mer enn
litt over 10.000 skritt og jeg brukte litt over to timer frem og
tilbake.
