LI søndag 17. mars 2013

Dale/Lifjell

Denne helga ble det bare en tur på beina. Jeg var på Blåfjellenden fra torsdag til lørdag, men transporten var med snøscooter.

På Blåfjellenden var det vær. Det blåste og snødde og tilslutt fokksnø.  Vi fikk gjort en del, men var glade for at arbeidet foregikk innendørs.

Det ble en ”heisen” tur tilbake på lørdagen, noen timer forsinket. Tre snøscootrer, hvorav en var fra Røde Kors.

Jeg snakket så vidt med broderen på lørdagen. Vi avtalte å snakkes på vanlig tid søndag.

Søndagsmorgen var det sol, men vind opp mot kuling fra øst. Etter en liten runde, hvor vi forLsøkte å finne et godt turmål, endte vi opp med Li – nok en gang.

I et slikt vær, passer en tur rundt Lifjell. Turen nede ved sjøen vil gå i le av fjellet, og  opp bakken tar skogen av for vinden. Det er bare de få hundre metrene øverst  som blir tunge i motvinden.

Nede i  Øksendalen er stien igjen i le av fjellet.

Bernt ringte litt senere. Han hadde nok håpet på en annen tur enn den samme gamle rundt Lifjell, men ble med.

Vi var på Dale rundt 11. Ikke så mange biler som forrige helg, og ikke så mange folk.

Som alltid var vi enige om at DENNE turen skulle gå i rolig tempo. Og som vanlig ble det et bra tempo stor sett hele turen.

Vi tok nede langs sjøen i stede for oppe i henget. Først helt ute i Revesdal så vi spor av brannen fra forrige uke. Slik det så ut for oss, var det stor sett bare gras og lyng som var brent. Trærene så ut som de hadde klart seg. Det er fortsatt ekstremt tørt i bakken, og det skal lite til før det flammer opp nok en gang.

Det var noe mindre issvuller enn i forrige uke. Vi måtte likevel gå rundt på de vanlige plassene, som i den lille bakken ytterst på Einerneset og helt oppe i henget i den lange bakken. 

Vi  traff Kjell Herikstad med følge rett under toppen, og fikk en prat om Blåfjellenden.

På toppen var det ikke et menneske. Vi tok en liten pause på toppen, men fortsatte fort nedover i bra tempo. Det var mye mindre is i bakken nederst mot Dalevann.

I le for vinden og i sola, var det så avgjort en smak av vår, med god temperatur og varme i ansiktet.

Nede i bakken under demningen traff vi selvsagt den vanlige jenta. Vi hadde en liten stopp og hilste pent.

Litt lenger nede gikk vi forbi en familie som vi også hadde snakket med på veien ved sjøen. Bernt hadde da ledet de på rett vei for å komme til bakken.

Ned bakken i skogen gikk det fort.

Ikke så mange biler på Dale som forrige søndag,  da det nærmest var fullt, men flere enn da vi starte.

Søndagsturen rundt Lifjell 10.03.13

Vårtur i sol.

Vinteren holder stand. Det er frost om nettene, og fint vær om dagen. Og slik har det vært lenge.

Nei, vi var ikke skyld i brannen, og var nede en god stund før den ble meldt.

Vi startet rundt 11, og var forbi brannstedet før 11:30 – om det har noen som helst interesse.

Jeg snakket med broderen på lørdag. Han var på hytta sammen med familien, og ville ikke være tilbake før søndagskveld. Men heldigvis ringte Bernt, og det ble til at vi sammen tok turen.

På Dale, da vi ankom, var det alt en god del biler. Og det kom flere mens vi gjorde oss klar.

På vei innover skogen snakket vi om hvor tørt det var i bakken, og jeg tenkte litt på brannfaren.

Jeg var ikke sikker på om vi ville komme over henget på grunn av is, men det var nesten ikke problemer.  Det var fortsatt enkelte andre plasser med mye issvuller, og da helst på nordsiden. Det var enkelt å gå rundt disse plassene. Det var laget sti rundt, så det hadde åpenbart vært andre folk enn oss rundt Lifjell i godværsperioden.

I henget - foto Bernt Berntsen

Det var ikke mange tegn til at våren er i anmarsj. Det har hendt at bjørka har stått med knopper i slutten av mars. I hvert fall så har det vært grønt i bakken. I år er det fortsatt vinter. Tilsvarende tur i fjor gikk i regn, men alt 17. mars 2012 tok jeg bilder av bjørka med museører.

Det blåste en del langs sjøen, men før vi tok fatt på den lange bakken opp mot toppen, så var det av med jakken og videre i skjortearmene.  Det ble en svett tur oppover.  Øverst i henget var det fortsatt en del is, men langt mindre enn forrige gang.

Det var selvsagt en masse folk på toppen. Det kom et par i mot, og jeg snakket litt med disse. De hadde kommet opp skaret i Øksendalen, og skulle tilbake via Dalevann. 

Tørt og greit å gå på toppen. Ned bakken gikk det også greit, men det var fortsatt noe is helt nederst.  Opp ”den fordømte bakken” var det selvsagt en god del is, som vi måtte gå rundt – helt uten problemer.

Det kom to jenter opp fra Revesdal og tok fatt på stien til Dalevann direkte. De var bare noen meter bak oss, og vi ”holdt følge” til dammen. Bernt snakket med jentene. De ville over Resasteinen og ned til Dal.

Full fart ned bakken, og alt i alt en forholdsvis kjapp tur. Jeg tror ikke vi brukte mer en 2,5 timer.

Det var en masse biler parkert da vi kom ned, og det kom en haug i mot på vei mot Sandnes.

Dette må ha vært en av de virkelig stor utfartsdagene.

På ski til Blåfjellenden fredag 8. 3.13 til lørdag 9.3.13.

Nok en skitur.

Finværet gir seg ikke. Med sol og bare moderat vind, ble også denne helga en tur til Blåfjellenden.

Jeg var på parkeringsplassen i Hunnedalen rundt 13:30. Noen kuldegrader, men mye mindre vind enn lenger nede. Der gikk vannene hvite, og det rusket godt i bilen på vei opp.

Jeg så en annen person lengre borte på parkeringsplassen, som gjorde klar til tur med sekk og hund med kløv.  Jenta – for det var også denne gangen en jente på solotur, skulle til Blåfjellenden og litt innover Blåstøldalen. Jeg ville derfor ikke bli alene.

Opp over mot Kringlekveven var det en cm med nysnø oppe på skaren og skikkelig bra føre. Fra ”Florida” og videre var det knallhardt. Det ble igjen å ta av skiene og spasere opp (og ned) bakkene.

Det går i hvert fall fort. Jeg var inne på hytta på rundt to timer. Det er det ikke ofte jeg klarer på ski. Inne på hytta var det neste 10 varmegrader. Jeg fikk ordnet opp i varene som Inge Marton hadde vært inne med. Det ble litt trasking med varer fra gamlehytta til annekset. I annekset - som ikke hadde vært i bruk på en stund  - var temperaturen rundt null.

 Litt utpå dagen kom det 5 karer. De gikk med telemarksutstyr, og STORE sekker. De planla å være til søndag.  Vi ble en god gjeng på hytta den kvelden. 

Lørdagsmorgen var kald og klar med noe vind, som løyet utover dagen. En skikkelig vintermorgen.  Karene tok oppover mot Leitevann, og ville prøve bakkene fra høyden der. Jeg gikk (på beina) etter.

De tok seg opp lia mot toppen over skaret. Brattere bakker enn det jeg hadde gått i på ski. Jeg gikk før de begynte på nedkjøringen, men de var nok i bunn av bakken lenge før jeg var over Leitevann.

 Som vanlig, så var det ikke en kjeft å se før helt nede ved Hunnedalen. Jeg snakket med en kar opp ved Kringlekveven. Det var ikke fullt så hardt på vei tilbake, slik at det var enkelt å gå ned bakkene i snøscooterspoeret. Som på fredagen var det nysnø oppe på skaren fra Fossebekktjødnet og ned. Det ga gode forhold og jeg fikk øvd skiferdighetene – det trengs…

Det var mange biler parkert langs veien og en haug med biler på vei oppover. Et eller annet fristil arrangement.  En kjekk tur når det blir så enkelt å komme fram og tilbake.

Søndagstur Varhaug Hå 3 mars 2013

Langs sjøen for n'te gang denne vinteren.

Det ble en gjentakelse av så mange søndagsturer denne gangen også. Men for variasjonens skyld (og for å ha medvind tilbake) så valgte vi å starte på Varhaug.

Vi forsøkte oss riktignok på høgjæren, men syntes det var for mye snø og is, og med frost i bakken fra morgenen av, ville det ikke gå fort. En kjapp sjefsbeslutning ved Karlsbua  –  det ble sjøen igjen.

Det var en del biler ved kirkegården. Et par var parkert på ”feil” side.

Vi valgte å starte på Varhaug fordi vi da ville få medvind hjemover. Det v var ikke mye vind, men det merktes faktisk da vi snudde, og vi fikk en grei tur sørover.

Selv om det var biler på Varhaug, så var det lang fra så mange som forrige uke. Og slik var det med folk også. En hel del folk på vei, og det var også noen som vi møtte både på turen nordover og igjen op vei sydover. Med andre ord det var andre enn oss som tok turen frem og tilbake.  Det hadde nok vært frost om natten, men det var helst tørt i bakken, og enkelt å gå. Vi startet litt rolig – ikke for rolig, da det blir litt kjør for å få opp varmen. Etter det ble de en rolig tur. Myrene var heldigvis fortsatt harde. Det må være dyp tele i jorda. Halvveis møtte vi Sigbjørn og Anne Lise med venner fra  Haugalandet. Vi tok oss tid til en prat, selv om de lurte på om vi hadde det travelt.

Isen under fyret var merkbart tint. Det var enkelt å gå, og isen var så pass gammel, at det gikk greit å gå over.  På Hå var det en god del biler, men langt fra så mange som i forrige uke.

Ut over dagen, tinte det øverste laget, og det ble litt sleipt i sorpa.  Jeg gikk med jakken på det første stykket etter pausen. Men rett borte på sletta, tok jeg av denne og gikk i skjortearmene.  Over Kommedelen  var det kaldt, men rett under toppen, ned mot Reimebukta, i le for trekken, ble det sommer. Det trakk over etter hvert, og det ble kaldere, men aldri såkalt at det var nødvendig å ta på klær.

Vi startet fra Hå i et greit tempo. I medvind ble det lettere å gå, og ikke lenge etter starten fra Hå, gikk det i et  bra tempo og som vi holdt hele resten av turen. Vi brukte nok mindre tid sørover enn nordover.

Selv om det egentlig blir for mange turer langs sjøen, så er det en riktig fin tur i et slik vårvær. Og de andre alternativene hadde gitt vintertur.

Det er tross alt bedre å gå i skjortearmene enn å ha naglebitt.

Rundt Lifjell lørdag 2. mars 2013

En liten smak av fjell.

Nå var det lenge siden det hadde vært anledning til en fjelltur – på beina. I de ”varme” årene rundt 2000 ble det helst for mange turer rundt Lifjellet. De siste årene har det blitt så få at jeg ser fram til disse turene. Bakken opp fra Bymarka er skikkelig god trening, og i tillegg passe lang.

Det har vært mye frost og is helt siden desember. Siste turen var i begynnelsen av januar, og det er noen uker siden. Det skulle bli bedre vær utover dagen, og temperaturen skulle opp noen grader. Det ble til at jeg ventet litt før jeg tok ut.

Men det var ikke mange som skulle på tur denne dagen. På Dale var det tomt. Ikke en bil og ikke spor.  Men det regnet lett, slik at det ble en våt tur utover langs sjøen.

I skogen var det ikke mye som minnet om vinter, men det lå en del is i bekken.  Jeg ble betenkt, men valgte å fortsette. Jeg var egentlig klar over at det fortsatt ville være en del issvuller, men det var ikke frost natt til lørdag slik at det i hvert fall ikke ville være ny is i stien.

På nordsiden var det vinter. Mye is, men egentlig greit å gå, selv om jeg måtte ut i terrenget en del plasser. Det gikk faktisk sti rundt på en del plasser. Det viser at det tross alt har gått folk, bare ikke jeg.

På vei opp bakken fra Bymarka, gikk jeg på noe fiskesen som var festet langs stien. Jeg kuttet senen et par plasser – en av de få gangene jeg vikelig har hatt bruk for kniven som alltid henger i beltet.

Men hvem i helsikke legger opp sen i øyenhøyde rett over stien?

På toppen var det fortsatt grått, men jeg kunne se at bedringen i været som var ventet, ville komme. Og helt riktig, på slutten, ned bakken, ble det sol og betydelig varmere.

Det var ikke is i stien ned henget fra toppen, men mye is ned mot Revesdal og opp til toppen i den ”fordømte” bakken. Her er det enkelt å gå på siden, slik at det ikke medfører noe problem.

Nede ved Dalevann var det bare is. Også her er det greit å gå oppe i lia. Bakken ned til Dale, er en grei avslutning på en tur, som i hvert fall hadde smaken av fjell. Sol og sommer og småjogging.

Ikke en kjeft på parkeringsplassen. Det hadde nok vært folk, men jeg så ingen hele turen.