En liten smak av fjell.
Nå var det lenge siden det hadde vært anledning til en fjelltur – på beina. I de ”varme” årene rundt 2000 ble det helst for mange turer rundt Lifjellet. De siste årene har det blitt så få at jeg ser fram til disse turene. Bakken opp fra Bymarka er skikkelig god trening, og i tillegg passe lang.
Det har vært mye frost og is helt siden desember. Siste turen var i begynnelsen av januar, og det er noen uker siden. Det skulle bli bedre vær utover dagen, og temperaturen skulle opp noen grader. Det ble til at jeg ventet litt før jeg tok ut.
Men det var ikke mange som skulle på tur denne dagen. På Dale var det tomt. Ikke en bil og ikke spor. Men det regnet lett, slik at det ble en våt tur utover langs sjøen.
I skogen var det ikke mye som minnet om vinter, men det lå en del is i bekken. Jeg ble betenkt, men valgte å fortsette. Jeg var egentlig klar over at det fortsatt ville være en del issvuller, men det var ikke frost natt til lørdag slik at det i hvert fall ikke ville være ny is i stien.
På nordsiden var det vinter. Mye is, men egentlig greit å gå, selv om jeg måtte ut i terrenget en del plasser. Det gikk faktisk sti rundt på en del plasser. Det viser at det tross alt har gått folk, bare ikke jeg.
På vei opp bakken fra Bymarka, gikk jeg på noe fiskesen som var festet langs stien. Jeg kuttet senen et par plasser – en av de få gangene jeg vikelig har hatt bruk for kniven som alltid henger i beltet.
Men hvem i helsikke legger opp sen i øyenhøyde rett over stien?
På toppen var det fortsatt grått, men jeg kunne se at bedringen i været som var ventet, ville komme. Og helt riktig, på slutten, ned bakken, ble det sol og betydelig varmere.
Det var ikke is i stien ned henget fra toppen, men mye is ned mot Revesdal og opp til toppen i den ”fordømte” bakken. Her er det enkelt å gå på siden, slik at det ikke medfører noe problem.
Nede ved Dalevann var det bare is. Også her er det greit å gå oppe i lia. Bakken ned til Dale, er en grei avslutning på en tur, som i hvert fall hadde smaken av fjell. Sol og sommer og småjogging.
Ikke en kjeft på parkeringsplassen. Det hadde nok vært folk, men jeg så ingen hele turen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar