Vårtur i sol.
Vinteren holder stand. Det er frost om nettene, og fint vær om dagen. Og slik har det vært lenge.
Nei, vi var ikke skyld i brannen, og var nede en god stund før den ble meldt.
Vi startet rundt 11, og var forbi brannstedet før 11:30 – om det har noen som helst interesse.
Jeg snakket med broderen på lørdag. Han var på hytta sammen med familien, og ville ikke være tilbake før søndagskveld. Men heldigvis ringte Bernt, og det ble til at vi sammen tok turen.
På Dale, da vi ankom, var det alt en god del biler. Og det kom flere mens vi gjorde oss klar.
På vei innover skogen snakket vi om hvor tørt det var i bakken, og jeg tenkte litt på brannfaren.
Jeg var ikke sikker på om vi ville komme over henget på grunn av is, men det var nesten ikke problemer. Det var fortsatt enkelte andre plasser med mye issvuller, og da helst på nordsiden. Det var enkelt å gå rundt disse plassene. Det var laget sti rundt, så det hadde åpenbart vært andre folk enn oss rundt Lifjell i godværsperioden.
Det var ikke mange tegn til at våren er i anmarsj. Det har hendt at bjørka har stått med knopper i slutten av mars. I hvert fall så har det vært grønt i bakken. I år er det fortsatt vinter. Tilsvarende tur i fjor gikk i regn, men alt 17. mars 2012 tok jeg bilder av bjørka med museører.
Det blåste en del langs sjøen, men før vi tok fatt på den lange bakken opp mot toppen, så var det av med jakken og videre i skjortearmene. Det ble en svett tur oppover. Øverst i henget var det fortsatt en del is, men langt mindre enn forrige gang.
Det var selvsagt en masse folk på toppen. Det kom et par i mot, og jeg snakket litt med disse. De hadde kommet opp skaret i Øksendalen, og skulle tilbake via Dalevann.
Tørt og greit å gå på toppen. Ned bakken gikk det også greit, men det var fortsatt noe is helt nederst. Opp ”den fordømte bakken” var det selvsagt en god del is, som vi måtte gå rundt – helt uten problemer.
Det kom to jenter opp fra Revesdal og tok fatt på stien til Dalevann direkte. De var bare noen meter bak oss, og vi ”holdt følge” til dammen. Bernt snakket med jentene. De ville over Resasteinen og ned til Dal.
Full fart ned bakken, og alt i alt en forholdsvis kjapp tur. Jeg tror ikke vi brukte mer en 2,5 timer.
Det var en masse biler parkert da vi kom ned, og det kom en haug i mot på vei mot Sandnes.
Dette må ha vært en av de virkelig stor utfartsdagene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar