Det er nå snart 14 dager siden achillesen på venstre bakfot gjorde opprør. For de som har hatt problemer med nettopp hæler og sener, er smerte antakelig ikke et ukjent fenomen.
Det har vært mulig å gå tur, men det har ikke helt gått uten å kjenne det. Foten har langsomt blitt bedre. Og det er mindre halting etter hvert.
Fredag ringte Bernt, og spurte om vi skulle ta en tur rundt Gruda. Bra vær og ikke for lang tur, det burde kunne gå greit.
Jeg var innstilt på at turen ville gå en del senere enn normalt. Det er nå tross alt bedre å være på tur enn å sitte inne.
Og turen ville være en grei test på om foten er blitt bedre. Konklusjonen er at achillesen er blitt bedre men det gjør fortsatt vondt - spesielt på vei….
Nå var det jo også en fin tur i bra vårvær.
Dette er et spesielt prosjekt for Stavanger Turistforening, som er kalt “nærturen”.
Ute ved Grudevannet så vi en bonde som prøvde å få sauene på plass. Med søte små lam - selvsagt. Det er jo vår.
Og jeg måtte selvsagt spørre hvor han hadde sauene om sommeren. Det var et godt stykke oppe i heia, og en plass jeg ikke uten videre kunne plassere. Men hadde vi felles kjente blant sauebønner.
Det ble ellers en dag for blomster. Ikke noe spesielt med det, men vi er tross alt fortsatt i april, og det er ikke like selvsagt med vårblomster alle plasser i kongeriket.
Det ble ikke like greit på slutten av turen. Det var tydelig at å gå på asfalt ikke er det beste for å få orden på skadet Akilles. Jeg kom i mål…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar