Fra Sælandsskogen til fire nedlagte fjellgårder.

En ganske lang, men virkelig flott rundtur.

Jeg måtte helt tilbake til juni 2025 for å finne forrige gang jeg gikk turen fra Sælandsskogen til Bjødnali, Ristøl, Lauvlia og Skogen. En skikkelig flott tur, men som er på mellom 14 og 15 kilometer. Med noen bakker opp og ned.

Dette er egentlig en tur jeg virkelig ser fram til. Den inneholder mye av det jeg synes er kjekt. Først og fremst blir det litt hei og fjell, og i tillegg går turen om fire nedlagte fjellgårder. Det er jo litt interessant å se hvor folk bodde og arbeidet i gamle dager – for femti år siden eller der omkring.

I forhold til andre turer ut fra Sælandsskogen, så går denne mye i terreng, og i virkelig flott terreng. Det ble en start opp bakken mot Stølssletta og Vindskaret. Denne gang tok jeg også en tur opp til toppen av Håfjell.

Det har etter hvert blitt litt en test tur, å gå om Stølssletta og Håfjell til treet ved Bjødnali. Som fra Gramstad om Mattirudlå og bort til Bjørndalsfjellet, tar denne delen av turen nok så nøyaktig en time. Det hendet jeg bruker litt lengre tur, om været og vinden ikke samarbeider.

Fra bakken nedover mot Bjødnali fra Håfjell, kan jeg se bort mot Ristølnuten og bakken opp. Planen var å ta den litt lengre turen rundt Ristøl og Lauvlia, men bakken opp virket lang og bratt. Jeg gikk opp til garden, fikk tatt bildet av treet, og bestemte meg fort for å forsøke oppover bakken.

Det er ikke så lenge siden stien oppover omtrent ikke var synlig. Nå var det tydelig sti, og til og med spor av andre på vei oppover. Selv om det var både sti og nødlinger, var ikke bakken mindre bratt. Heldigvis er det nødvendig å stoppe opp for å ta bilder.

Litt oppe i lia, ble jeg overrasket av et par Orrfugler som fly opp rett foran meg. Jeg klarte ikke å se om det var et par eller to hanner. Jeg har truffet orrfugler noen ganger, men jeg tror det er første gang i dette området.

Det var ikke folk på Ristøl, men spor av traktor. Som vanlig tar jeg langs myra mot Lauvlia og ikke traktorveien, som går et stykke motsatt vei. Det er rester av en bygning i myrkanten, og fra den muren går det en utydelig sti over myra til skogholtet på andre side.

Gjennom skogdotten og over et gjerde (på en grei stein), så går det tydelig sti ned til Lauvlia. Nå er det et einerkratt i veien, men dyra har laget sti rundt. Det var ingen andre ved Lauvlia denne dagen, så det ble ingen pause. Jeg fortsatte oppover bakkene mot Morstjørn.

Det er mye våt myr i stien mot Morstjørn, så denne dagen ble det litt vassing bortover. Sola som Yr hadde ment ville vise seg, holdt seg bak skyene, og når det i tillegg blåste ganske kraftig over kantene. Ble det litt utrivelig. Heldigvis hadde jeg vinden bakfra.

Jeg gikk forsiktig ned bakken mot Skogen. Steinene var sleipe, og våte. Nede ved veien mot Skogen, måtte jeg bestemme meg for hvor jeg skulle gå for å komme tilbake til bilen. Skulle jeg velge å gå ned Urdådalen eller videre rundt Engjavatnet og opp om Jærbuskaret.

Det ble den vanlige veien om Engjavatnet og ned til Sjelset og veien langs ånå tilbake til Sælandsskogen. Dette er en langtur for meg. Nesten 20.000 skritt og til sammen omtrent 14 kilometer – med noen bakker. Denne dagen brukte jeg litt over tre og en halv time på turen.