Ski til Blåfjellenden fredag/lørdag.

Siste turen med planker på beina for i år?

Bedre værmelding enn det Yr og Storm vartet opp med for fredag/lørdag, er nesten ikke mulig å få på denne tiden av året. Sol, lite vind og forholdsvis bra temperatur.

Det vil si, mange grader pluss på dagtid, men også kaldt om nettene.

Det er fortsatt mye snø, antakelig vil det være skiføre til langt ute i mai. Føret er en annen historie.

Det øverste laget tiner om dagen og fryser på natten, og gir knallhardt føre tidlig, men det blir til gjengjeld skikkelig styresnø senere på dagen. Ulempen er at beina forsvinner ned i snøen uten ski.

Innover på fredagen,ble det enkelt å gå. Smørefrie ski henger omtrent som ski medfeller på slikt føre.

Problemet var faktisk helst Achillesen som fortsatt gjorde vondt. Den hemmet fremdriften på flatene. Nå gjorde ikke det noe, denne dagen hadde jeg god tid.

Det var dagen for å nyte naturen, ensomheten og endelig en dag med sol - uten vind.

Fredagettermiddag var det ikke mange andre i heia. Det ble et ensomt skispor innover mot Blåfjellenden. (Bortsett fra i et par bakker der det ble fotspor i snøen.)

Det ble en av de sjeldne gangene da det faktisk var moro å stå på ski. Men for meg ble det en del ploging i bakkene, mens andre setter elegante svinger samme stedet.

Hytta har ikke mye besøk på vinteren. Selv i påsken er vi ofte helt alene, savner folk av og til.

Jeg var ikke sikker på om det ville komme andre, men i ni-tiden kom det en gjeng- # gutter og to jenter. De laget liv i hytta, og vi fikk noen hyggelige timer sammen.

Det blåste litt på lørdagsmorgen. Temperaturen steg fra et par minus til 6 pluss i løpet av et par timer. Jeg ventet med å ta ut for at det øverste laget skulle få mulighet til å tine.

Det tar uansett tid å få hytta på stell med vask og rydding.

Rundt 11:30 fant jeg ut at nå måtte jeg komme meg av gårde. Ungdommen inntok terrassen i sola og ville spille kort. Med sol i fjeset, ly for vinden, så må det være en grei måte å tilbringe noen timer på.

Det øverste snølaget hadde tint. Det ble skikkelig styresnø.

Rett etter start, kom det en kar i mot. Og han hadde vært på hytta tidligere. Det ble en liten prat om føret.

Etter det ble det igjen en ensom tur. Først opp bakken og videre over Leitevann. Selv ved Kringlekveven var det folketomt. Selv om det var lørdag, burde da andre også utnytte de fantastiske forholdene.

Og heller ikke lengre nede så jeg folk. Ikke en gang i Oleskaret var det folk. Parkeringsplassen på Høgaleitet var nærmest tom, Føret og været var slik at mange flere burde ha tatt turen til heis.

Og jeg ble solbrent i fjeset.