Sandsa - jobbetur med Egil.

På gamle tomter.

For mange år siden – riktig mange år siden – var bestyrerinnen, arvinger og jeg på tur i Ryfylkeheia, og innom Sandsa. Da Egil spurte om jeg kunne tenke meg en tur innover, riktignok for å jobbe, var det ikke vanskelig å svare ja.

Det var i utgangspunktet ikke helt klart hva det ville si «å jobbe», men det ville i hvert fall ikke bety mye gåing i terrenget. Båt på vannet og bare noen få hundre meter fra stranden og til hytta.

Egil sin spesialitet på disse turene våre, er solselleanlegget. Min styrke ligger mer i matlaging, kost og klut…

Vi var egentlig et fremskutt forparti for en dugnad i helga. Vi skulle ta rede på hva som fantes av maling og koster og telle gassflasker og ved og slikt.

Som vanlig ble det ganske fort klart at jeg også var med for å hjelpe til med «muskler» der det trengtes. Og det trengtes.

Båt og motor kommer ikke på vannet av seg selv. Lasten, bestående av en masse sekker med sengetøy, kommer hverken i båten eller opp av båten og i hus, av seg selv.

Det som skulle være en kjekk liten spasertur fra båten og til hytta, ble – som vanlig – en mer strabasiøs affære en forutsatt.

Det var kjekt å være tilbake på Sandsa. Hytta er stor. Jeg fikk anledning til å stifte bekjentskap med alle 41 senger i hytta – det brukte sengetøyet kom av.

Egil strevde med å finne ut av hvorfor solselleanlegget ikke fikk tilstrekkelig strøm fra panelene.

Som vanlig fant han, etter en del målinger og funderinger, feilen.

Bygget i 1936 tror jeg, stor og mørk innvendig. Opprinnelig brukt som betjent turistforeningshytte, men i dag som ubetjent.

Besøket er, ujevnt. Noen år er det riktig mange innom, andre år heller få. Med bare oss to som gjester, ble det en del «tomrom» og tomme rom. Spisesalen forble ubrukt, og vi fikk hver vår etasje til rådighet.

Det spesielle med Sandsa er egentlig plassen. Her har flere garder i Suldal støl. Det er friskt og frodig. Og utsikten over Sandsavannet er finfin.

Fra å være en av Stavanger turistforenings «flaggskip» til å havne litt i bakleksa, fortjener hverken plassen eller hytta. Det er spennende turer fra hytta, til både Suldal, men ikke minst til Stranddalen. Med Napen som det store turmålet. Napens karakteristiske profil kan sees fra store deler av heia – og fra Stavanger.

Alt dette får bli til en annen gang. Denne gangen var vi der for å jobbe. Det ble tatt i et tak på onsdagen også.

Hytta, var da vi forlot den, i god stand til dugnadsgjengen kommer på fredag.

Og etter denne gjengen har jobbet et par dager, vil Sandsahytta være i god stand for alle gjestene som stikker innom i 2016.

De vil eventuelt få et fint opphold i en kjempefin hytte.