Tur til Blåfjellenden sent i august.

Det er ofte ganske ensomt midt i ukene.

Det har ikke blitt så mange turer til Blåfjellenden i august som i de andre sommermåneden. Det har blitt en uke på Nilsebu og nå sist en uke i «Syden». Selv med dårlig vær var det kjekt å være på Nilsebu, og en uke i «Syden» er jo ferie.

Det passet ikke helt å gå innover mot Blåfjellenden på mandag, jeg ventet til tirsdag. Det skulle være bra vær, med lite vind og noe sol. Det var meldt regn på kvelden, men jeg planla å være tidlig inne.

Alt i nitiden startet jeg hjemmefra, og var på vei innover heia i halvtolv-tiden. Det var overraskende tørt i heia. Selv Fossebekken, som kan by på problemer i snøsmeltingen og ved store nedbørsmengder, var bare en liten sildrebekk.

Alt forrige gang jeg gikk innover, i midten av måneden. Var det tydelige tegn på at høsten var i anmarsj. Nå var det ingen tvil om at det alt er høst. En liten sjekk tilbake i loggen, viser at det ikke er så spesielt stor forskjell på når høsten kommer i heia.

Det virker som om høsten kommer som en stor overraskelse hvert år, men omtrent på samme tid. I 2015 var det snø til langt ut i juni. I år var snøen vekk i april. Likevel var det høst i slutten av august begge årene.

Det var en dag med lite vind, så stillheten i heia var det som møtte meg på veien innover. En og annen sauebjelle kunne høres, men selv sauene ville forsvinne i løpet av de nærmeste ukene. Sauesankingen er så smått kommet i gang.

Det kom en gjeng i mot, som hadde overnattet på hytta. Uten om disse var jeg ganske alene i heia. Etter at skolene har begynt, dabber det fort av med besøket på Blåfjellenden midt i uka. Det er fortsatt «utlendinger» på tur, men eller er det en del folk i helgene.

Det var ingen andre nede ved hytta da jeg kom. Etter en runde med litt rydding og å få ting på plass, var det på tide med te og mat. Det var nesten ikke en dråpe vann i bøttene, så jeg måtte ned i elva. Når også sola tittet fram, fantes det ingen unnskyldning for ikke å ta en liten dukkert.

Vannet var betydelig kaldere enn i Croatia. Det ble en kjapp, men kald opplevelse. Jeg fikk likevel notert et bad i heia til i dette året. Det kom ingen andre denne dagen. Jeg kikket etter folk, men uten å se andre.

I ti-tiden ble det mørkt. Fra nå av og utover, er det igjen nødvendig å dra på hodelykten. Det er fortsatt lyst på morgenen, og siden jeg ikke hadde det travelt, ble det noen timer for meg selv i hytta.

Det hadde regnet godt på natta, og det var blitt vått i marka. Bakken opp mot toppen var merkverdig tung. Heldigvis ble det lettere etter hvert. På vei inn hadde det vært nesten vindstille, men på tilbaketuren var det meldt

blåste nok en del, men oppover bakkene gikk jeg i le. Jeg startet i bare den kort-armede blusen, og selv om det var kaldt et lite øyeblikk oppe i høyden gikk turen stort sett i sommer klær. Det ble litt lettere etter hvert, men aldri en helt grei tur.

Nede i lavlandet var det 20 grader og sommer. Det hadde vært ganske kaldt over heia i vinden.