Gramstad til Dalevatn - om Resasteinen.

En grei søndagstur.

Etter en uke i sol og varme, var det helt greit å komme hjem til mer sol, men ikke så varmt. En søndag med flott vær må jo brukes til tur, selv om det egentlig hadde blitt tur hver dag i syden. Ikke helt langturer, men tur.

Lørdag ble det fly og ikke tur, og jeg så selvsagt fram til å komme opp i høyden, og se norsk natur. Jeg var ikke sikker på hvor jeg skulle ta ut, men fant det helst greit å gå i nærområdet. Akillesen er fortsatt ikke på plass.

Jeg snakket med broderen. Han hadde gått tur på lørdag, og ville ta en rolig dag på søndag. Det ville bli en tur i eget selskap denne gangen. Spørsmålet var hvor jeg skulle ta ut. Etter en runde med meg selv ble det til at jeg satset på en tur fra Gramstad.

Innover mot Sandnes, fant jeg ut at jeg kunne jo prøve meg på den litt lengre turen enn den «vanlige». Det var en stund siden jeg hadde gått om Fjogstadnuten, Resasteinen, Skjørestadfjellet, Dalevatn og så Dalsnuten til slutt. Det kunne jo være et alternativ.

På Gramstad var det nesten kaos. Da jeg kom fant jeg bare en ledigparkeringsplass. Det kom folk etter meg, de fant plasser, men det ble trangt etter hvert. Mange biler, betydde også mange folk. De fleste for nok mot Dalsnuten, men noen tok andre stier.

Jeg tok opp bakken mot Fjogstad, og inn på stien langs veien. Jeg tror ikke jeg har gått der før. Det var i hvert fall ikke kortere enn å gå veien opp. Siden jeg hadde begynt å gå litt uvanlige veier, tok jeg også oppom toppen på Fjogstadnuten i stede for å gå forbi på nedsiden som vanlig.

På vei mot Resasteinen, fra Svarthålsleite til Sørdalsleitet, ble jeg enig med meg selv om at det denne dagen ville det passe å ta mot Dalevatnet – etter å ha gått forbi Skjørestadfjellet og Flyvraket. Det var andre på tur i bakken mot Resasteinen og jeg traff nok en kar som kom i mot.

Fra Flyvraket og ned til Dalevatn er jeg som oftest ganske alene. Denne dagen sto det en kar over Jubemyr og kikket utover. Jeg forsto det slik at han hadde kommet opp fra Fjogstad, og ville tilbake samme vei.

Nedover mot Dalevatn, klarte jeg – igjen – å rote litt før jeg fant «veien», stien videre mot den T-merkede stien fra Jødestafjellet. Heldigvis så jeg noen av mine egne merker i bakken nedover, og havnet på riktig plass.

Ved Dalevatn sto det en kar og fisket. Jeg er ikke sikker på om det er fisk å få i vannet, men det burde jo være noen. Bakken fra Dalevatn og veien videre langs Kjedalen, er grei å gå, og det er en plass jeg ofte finner noen fine motiver.

På vei innover mot bakken opp mot Dalsnuten, er jeg ikke stort mer en halvveis i turen.. Som oftest er bakken oppover ganske tung. Denne gangen gikk det antakelig ikke spesielt fort, for jeg kom opp i god form.

Selvsagt var det fullt av folk mot Dalsnuten og på stiene rundt. Det ble en kjapp runde rundt varden øverst og så trappene ned til nordsiden av Revholstjørn, og tilbake til bilen. Turen hadde denne dagen tatt litt over tre timer, og det hadde vært en kjekk tur – selv om foten ikke var helt bra.