Makarska til Tucepi.

En kjapp tur i syden.

Bestyrerinnen og jeg har i ganske mange år reist til Markarska i Croatia på ferie, - også etter at vi begge er blitt pensjonister. Det er turmuligheter i nærheten av Makarska, med Biokovo fjellene rett bak byen.

Vi har aldri forsøkt oss på en fjelltur, men det har ofte blitt en litt lengre tur i sjøkanten. I fjor var det alt for varmt til å gjøre noe som helst, men i år var temperaturen mye bedre. Det var stor ikke varmere enn en varm sommerdag hjemme.

Dette året var det akillesen som laget trøbbel. Nå blir det tur hver dag, bare ikke så lang. Det er temmelig tett med folk i selve Markarska hvor vi bor. Vi går derfor tre-fire kilometer lengre nord. Til en plass med adskillig mindre folk. Ulempen er at det ikke er skikkelige spiseplasser i nærheten.

Vi går derfor til nærmeste butikk og handler lunch. En liten ekstratur på et to-tre kilometer, slik at det tilsammen blir omtrent en mil hver dag. Det er jo nok til å holde oss i form, og Bestyrerinnen gikk faktisk mye bedre de siste dagene enn da vi kom ned.

Nå hadde vi også med vår sønn. Han er i god form, og syntes det nok var litt lite med «bare» en mil til dagen. Han benyttet noen litt kjølige timer på morgenen til en joggetur, men tok også ut på vår langtur til Baska Voda (ca to mil tilsammen)et par ganger.

Det er litt trist at jeg ikke kunne bli med på disse langturene. Jeg syntes ikke akillesen var god nok til det, men skulle virkelig gjerne ha gått turen. Jeg får satse på at beina kommer i orden og at det blir mulig å ta turen en annen gang.

Sør for Markarska ligger Tucepi. Det er ikke mer en 5-6 kilometer mellom byene, og det er flott turvei. Vi har selvsagt gått denne turen none ganger før, men i mangel av «langtur», var muligens den turen er bra alternativ.

Alt fra før vi reiste nedover mente Yr det vill bli torden og lyn med masse nedbør i slutten av uka vi var nedover. Vi håpet selvsagt på at været ville bli bedre, men det eneste som endret seg var at uværet skulle komme tidligere.

Torsdag var dagen for lyn og torden i følge tre værmeldingstjenester. Det var imidlertid ikke enige om når på dagen dette ville komme. Det kunne passe bra å ta en tur på morgenen – om været ikke var for galt.

Vi pakket med regntøy, og fra morgenen av så det ikke så galt ut, selv om det lurte noen skikkelig mørke skyer i sør. Den værmeldingen jeg stolte mest på, mente uværet ville komme på kvelden. Og de fikk rett.

Vi hadde sol gløtt mot Tucepi, men da vi nærmet oss byen kom det lett regn. Ikke så mye at vi fant fram regnjakkene, men nok til at vi ble våte. Selvsagt skinte sola ikke så lenge etter. Det kan være ganske varmt å gå gå i solsteiken mot Tucepi, men denne gangen hadde vi behagelig temperatur.

Bestyrerinnen mente det ville være nok med en tur til Tucepi, og valgte å ta drosje tilbake til Markarska. Min sønn og jeg tok tilbake – på beina. - og i god fart. - for meg. Min sønn var klar på at tempo godt kunne være høyere.

Oppover noen bratte bakker fortsatte han å prate, mens jeg hadde nok med å puste – og pese. Tilbake i Markarska skinte sola og det ble varmt. Avslutningen ble varm affære, men det gjorde ikke mye, hotellet har et bra kjøleanlegg.