En rundtur på Høgjæren med broderen.

En kjekk tur i godt vær.

Denne dagen hadde broderen og jeg planlagt en tur rundt Bjødnali. Det er en tur som ville passe oss begge. Vi har en stund hatt problemer med beina. Hver på vårt vis, men det har hindret tur for broderen, og langturer for meg.

Siden jeg hadde vært inn til Blåfjellenden og tilbake til Hunnedalen de siste dagene, ville en ganske kjapp og grei tur passe bra. Akillesen, tror jeg, ville sette pris på en litt kortere tur. Jeg hadde ikkehelt problemer siste turen, men det kunne kjennes at jeg hadde gått.

En tur rundt Bjødnali til Sjelset og tilbake til bilen, er ikke mer enn litt over 7 kilometer og mye går på god vei eller traktorvei. Turen tar normalt godt under to timer, og selv om vi begge har problemer med fart, så bruker vi ikke så veldig mye lengre tid.

For noen år siden, da vi nettopp var blitt pensjonister, brukte vi å sammen ta en kjapp (den gang) onsdagsrunde på Høgjæren. Med start fra Holmavatn, så mot Steinkjerringå og videre til Synesvarden før retur til bilen, så er dette også en runde på omtrent 7-8 kilometer. Mesteparten på god sti.

Det var så pass lenge siden vi hadde gått denne turen sammen, at jeg foreslo for broderen å endre planene og heller dra til Høgjæren. Det var en god stund siden jeg hadde vært der og skikkelig lenge siden vi hadde tatt runden sammen.

Det var egentlig bra vær, med sol og noen skyer og ganske varmt. Problemet var vinden. Det skulle blåse ganske mye, og oppe på Høgjæren er det ikke mye le. Det er jo en av grunnene til at det er omtrent 250 vindmøller i området.

Vinden var antakelig også grunn til at det ikke var mange andre biler på parkeringsplassen ved Holmavatn. Vi det kom et par jenter i mot da vi startet på turen mot Steinkjerringå. Det satt også folk på benken i le av grantrærne. Da vi kom ned fra Rindarheia.

Det ble en tur bortom Jolosteinen for meg mens broderen pratet med de andre. Med en god pause mente broderen at det ikke ville være problemer med å fortsatte opp til Synesvarden. Vi fikk vinden i ryggen oppover.

På Synesvarden satt det også folk, og igjen passet det godt med en stopp og en prat. Broderen var etter turen godt fornøyd. Han hadde truffet kjekke folk og hatt tid til å prate, Det er ikke alltid de passer for oss.

Det går heldigvis mye nedover på turen fra Synesvarden og tilbake til Holmavatn. Det var en stund siden broderen hadde gått så pass lenge i terreng. Han hadde ikke problemer med turen, men var håpet at han ikke ville få merke det senere.

Det ble ingen fartsrekord på denne runden. Nå kom turen ut til Steinkjerringå i tillegg til den vanlige runden, men vi hadde også tatt noen greie pauser. Ved Holmavatn var vi begge klar på at det hadde vært en flott og kjekk tur

Den hadde gått unna på godt over to timer, men det hadde vært hyggelige timer på tur.