Kveldstur til Blåfjellenden.

Sammen med Bestyrerinnen.

Det ble tidlig avtalt med broderen at vi skulle ta en tur inn Lysefjorden til Langavatn, Blåfjellenden til Flørli og så båt ut. Det var bare det at broderen hadde litt problemer med kalenderen – han avlyste.

Ok, jeg fikk ta turen alen. Fredagsmorgen satt jeg meg ved pc’en for å bestille billett. Ingen ledige. Alt fullt….  Skuffelse.

Det ble en tur på treningsstudio og en omgang med kost og klut hjemme. Ut på ettermiddagen satt jeg meg godt tilbake i stolen – både husarbeid og trening, bra nok.

Bestyrerinnen kom hjem fra jobb litt før fire. Hun foreslo en tur til Blåfjellenden. Dette har vi gjort noen ganger. Det er adskillig morsommere å snakke med folk på hytta enn å sitte å sløve foran fjernsynet – en fredagskveld.

 Pakking for en tur til Blåfjellenden en fredagskveld går kjapt. Dette har vi gjort før. Til og med maten vi pleier å ha med, hadde vi i kjøleskapet. Vi var ute av døra og i bilen før fem.

Og unngikk kaoset på Ålgård, og var klar for tur innover heia rundt seks.

Yr hadde snakket om sommer og finvær hele uka. Det var ikke nettopp finvær vi fikk. Det småregnet, men temperaturen var bra. Det ble litt regn og litt opphold da vi tuslet over heia.  Det var også andre, et par som kom fra Tomannsbu, startet oppover bakkene samtidig med oss.

Klokka seks, og vi ville antakelig trenge omtrent tre timer innover. Det ville mørkne ikke mye over ni. Det var med andre ord ikke mye å gå på. Heldigvis var vi ikke helt klar over når det ville bli mørkt, så det tok en stund før vi begynte å kikke på klokka…

Bestyrerinnen og jeg holdt et jevnt og greit tempo innover. Ingen lange stopp, og ingen kjappe trinn oppover bakkene – jevnt og sikkert.

Det er hyggelig å gå slik. Dette har vi gjort noen ganger, og det er fortsatt like kjekt.  Det får, i hvert fall for meg, frem de gode følelsene av samhold. Det blir helst småprat, men det betyr delte opplevelser i naturen.

Vi nådde selvsagt ned til hytta i god tid før mørket seg innover heia. Og oppholdet ble som vanlig både hyggelig og kjekt. Vi traff nye folk. Kjekke folk. Det ble en kveld med prat i stedet for å sløve foran fjernsynet. I stolen foran boksen skjer det ikke mye. På heia blir vi kjent med folk, får prate (og fortelle).

Det er også helt greit å vaske opp frokostkjørlene sammen med folk som du bare har kjent i timer. Det er også lettere å gjøre rent når jobben deles på flere.

Det var fortsatt mørke skyer og lite blå himmel på lørdagsmorgenen. Vi hadde det ikke travelt, og var blant de siste som forlot Blåfjellenden. Det var folk i heia. Vi møtte en del som var på telt tur, og noen på dagstur. De første vi traff som var på dagstur, hadde startet i Hunnedalen og skulle til Eikeskog. En lang dagsetappe – som jeg har gjort et par ganger. Jeg er ikke sikker på om jeg hadde syntes det var en god ide i dag.

Som innover gikk det greit og jevn. En liten stopp hos hyttefolk ned i Hunnedalen, før vi startet hjemover.

En tur uten det helt stor været, men det var likevel en kjekk tur.