Til Sandvatn.

En helt vanlig søndagstur.

Det var lenge siden, riktig lenge siden, broderen og jeg hadde vært på tur, og enda lengre siden vi hadde tatt en helt vanlig søndagstur.

Ferie og vær har gjort det vanskelig å passe inn en slik vanlig tur.

Og hva er så en vanlig søndagstur? På vinteren er turen minst en mil og minst et par timer.  På sommeren – og det er fortsatt «sommer», selv om høsten nærmer seg raskt, må det være en tur i heia. Det blir muligens 15-16 kilometer på beina, og det tar minst 4 timer. Vi går ofte inn til en av STF’ hytter inn av Hunnedalen.  Frem og tilbake på dagen blir sånn passe tur, og da har vi mulighet for en stopp inne på hytta, om været ikke er helt på lag.

Søndagsmorgen kom jeg på at vi faktisk ikke hadde avtalt tur, og at broderen ikke visste at jeg var hjemme. Moderne kommunikasjon ordner det meste. Vi avtalte avgang rundt 10, noe som ville bety start på tur rundt 11.

Det var ingen diskusjon om dagens turmål. Broderen hadde ikke vært på Sandvatn før i år, og for meg ville denne turen passe bra. Turen er nok den enkleste av de som har start i Hunnedalen. Nå er Lysebrekka ikke helt grei, både lang og delvis bratt, men vel oppe er det mye fast fjell og god sti.

Yr vartet ikke opp med noe spesielt bra vær. Det skulle helst bli yr og regn. Ikke mye – vind fra sør gis sjeldent store nedbørsmengder, men litt hele dagen. Jeg antok det ville bli jakke på og hetta oppe store deler av turen.

På veien oppover gikk vindusviskerne litt inne i mellom.

På parkeringsplassen var det litt «kulse» i vinden, men ikke nedbør. Ikke langt oppe i bakken måtte jakken av og det ble en tur innover heia i bare ullblusen. Vel og merke var vinden bakfra, og da gir sekken godt ly.

Asle, som kom springende imot, hadde kortbukse og kortarmet bluse – det så litt kalt ut. Han hadde vært på Sandvatn som tilsyn. Det er alltid kjekt å treffe kjente, og vi fikk en - kort – drøs.

Vi traff også far og sønn på telt-tur. Disse hadde bestyrerinnen og jeg snakket med på Blåfjellenden lørdags morgen. Da hadde de ligget i telt ett stykke inn fra Hunnedalen og skulle rundt til Lortabu.

Vi traff far og sønn – på 12 år tidlig søndag. Det bestyr lange dagsetapper og mye tid på beina. Godt gjort av en 12 åring.

Vi traff også «fem fine fruer fra Flekkefjord» som hadde vært på Blåfjellenden fredag til lørdag. Fortsatt i godt humør og i fin form..

Været… Yr tok feil. Det var omtrent tørt i stien, ikke en dråpe på vei inn, og noen solglimt inne i mellom. Mye bedre enn meldt.  Da vi tok fatt på hjemturen lurte noen sinte svarte skyer i vest. De holdt seg unna våre områder, men fra sør kom det mer tunge skyer enn det vi hadde hatt på vei inn.

Helt nede ved veien kunne vi kjenne noen dråper i lufta. Regn på ruta nedover dalen….

Denne gangen var vi skikkelig heldige med været – i forhold til værmeldingen.

Og på hjemveien traff vi en familie på 4 som ville en tur inn til hytta. Sandvatn ville ikke stå tom denne natten.