For første gang denne sesongen.
Så var det onsdag. Det var fint
vær, fortsatt kaldt og klart, og fortsatt lite vind. Glimrende forhold for en
tur. Som måtte utnyttes. Is og frost gjør at det – fortsatt – ikke er mulig med
tur i heia. Hvor skal da turen gå.
Forrige uke var jeg på
Bjørndalsnuten. Denne uka kunne jeg tenke meg Lifjellet. Broderen ringte, men
ville heller satse på en ordinær tur på høgjæren.
Det var likevel ingen vanlig
onsdag. På kalenderen, og på telefonen, lå det en innkalling til tannlegen.
Tannlege er ingen god opplevelse uansett. Jeg foretrekker å gå med brukket for
frem for å gå til tannlegen….
Et besøk hos tannlegen er
dårlige nyheter og krever «ressurser». Jeg fikk likevel pakket sekk og funnet
fram turklærene. Jeg kunne ikke stille hos tannlegen i turklærene. De lukter –
ille…
Svette og møkk er ingen god
blanding.
Jeg pakket ned klærne i poser,
og skiftet på toalettet hos tannlegen.
På Dale var det en del biler,
men jeg kunne ikke se spor utover langs sjøen, og det så ikke ut som om noen
hadde gått stien på en stund. Det ble en fin tur mot Bymarka. Mesteparten av
stien var tørr og fin, men enkelte plasser var det is. Jeg går svært forsiktig
under slike forhold, og det tar tid. Nå hadde jeg det ikke travelt, og var
egentlig på tur… Ikke trening.
Opp bakken fra Bymarka til
toppen gikk det i et rolig tempo – eller kan det være at det bare kjentes
«rolig», at jeg er i god form? Nå gikk
turen i omtrent 3 kilometer i timen, noe som er en del roligere enn de 5 kilometer
i timen vi hadde på søndag. - Noe av forklaringen på det lavere tempoet, er
selvsagt at terrenget rundt Li ikke kan sammenliknes med høgjæren.
På toppen var det ikke en
kjeft, ikke et menneske. Det er litt uvanlig, men muligens ikke på en onsdag i
november, selv med bra vær.
Forrige onsdag var det fullt av
folk på Gramstad og Dalsnuten.
Det ble noe mer folksomt
nedover, men ikke av folk som kom imot. En kar sprang forbi i den «fordømte
bakken» og like etter kom det en jente i fin fart forbi. Ingen respekt for
gamle folk som strever seg fram….
Det var is på Dalevannet, og
issvuller i stien langs vannet. Det var nødvendig å gå litt ute i terrenget for
å komme fram.
Til å være første turen rundt
Lifjellet denne sesongen, var det litt tidlig. Jeg har som regel vært på tur
til Blåfjellenden den første uka av november. Dette året ser det ikke ut som
det skal bli flere turer. Og den første turen rundt Li pleier å gå i høstvær
med regn og vind. Denne gangen var det frost og sol.
Selv om det ble en vintertur,
så var turen fin den. Til å være på en onsdag.
Det er da ikke likt deg å være beskjeden. Det er trangt på vårt kundetoalett. Si fra neste gang, så skal du få bruke omkledningsrommet. Hilsen Tannlegen.
SvarSlettTakk for tilbudet, men som du sikkert er klar over, så er tannlegekontor ikke en plass jeg er for ofte...
SlettH
Det var hyggelig å treffe dere på lørdag.