Ulvarudlå

En flott vårdag med vind.

Etter Karten og Brusanuten, måtte det jo bli Ulvarudlå. Den er godt synlig fra Brusanuten og ligger på andre siden av riksveien og parkeringsplassen som jeg bruker for å gå til Ulvarudlå, ligger inn av Sikvalandsveien ved Tjåland.

Det var ingen andre biler på den lille parkeringsplassen innen for gården (Det er skilter som viser vei.) I sola ile av vinden var det bra, men jeg kledde meg for en vindfull tur. Yr mente det skulle blåse skikkelig.

Turen til Ulvarudlå, er en rundtur. Det er mange som parkerer på Aurenes og går rundt motsatt vei. Jeg tror nok også det er en del som bare går opp og ned samme vei. Rundturen er ikke på mer enn 7 kilometer, og er egentlig for kort til å bli med i loggen, men den har vært med noen ganger.

Jeg synes det er en flott tur, som går over noen heier oppe i høyden og som jeg synes er flotte. Turen går også forbi rester av flere utløer. Området må ha blitt mye brukt i tidligere tider. Nå er det bare noen rester etter bygningene.

På denne turen er det bare en topp, og selv om den er ganske høy – i forhold til de andre jeg vanligvis går til, så er den ganske grei å nå. Det er noen bakker opp, ovenfor Butjønna som for meg er litt utfordrende.

Det er egentlig ikke spesielt bratt eller farlig, men bart fjell og litt bratt på sidene er nok til at pulsen stiger. Bakkene oppover er også så pass bratte at det passer greit å stoppe opp for å tas noen bilder tilbake over Jæren.

Det skulle blåse opp mot 19 m/sek i kastene denne dagen. Dette var en av grunnene for å velge Ulvarudlå. Turen opp og nedover er for det meste godt skjermet for vind. Bare over toppen ville vinden få skikkelig tak.

Jeg ble litt overrasket da jeg kom opp til selve toppen. Det blåste litt, men langt fra så sterkt som YR hadde meldt. Det var helt greit å stå på toppen og ta bilder og beundre utsikten. Nede ved Tjålandsvatnet gikk det hvitt og det blåste adskillig sterkere der enn oppe på toppen.

Et lite stykke fra toppen går stien nesten forbi en mur opp mot en liten fjellside. Det er lite annet enn fjell og stein rundt, og muren ligger jo ganske høyt. Jeg kan ikke finne noen egentlig bruk for en bygning der. Men noen har lagt mye arbeid ned i muren.

Videre nedover mot Aurenes, er det hei, myr og stein. Det kan virke som langt fra folk, og jeg synes det er flott å få gå slik oppe i høyden, Nå er myrsøkkene vanligvis ganske våte, men denne dagen kom jeg over uten engang å bli våt oppe på skoene.

Nede ved Aurenes møtte jeg en annen turgåer. Den eneste på hele turen. Etter et lite stykke på vei, gikk turen langs vannet på en gammel ferdselsvei, og så er det den siste bakken opp mot bilen. Ingen lang eller bratt bakke, men nok til at det kjennes på slutten av en ganske kort tur.

Dagens tur ble bare på så vidt over 11.000 skritt, og det er ikke mer enn godt 7 kilometer. En kort tur til en topp, men egentlig en ganske fin tur.