Fra Tovdalsveien til Steinkjerringå.

Tre gamle gubber på tur - igjen.

Det har blitt en del litt lengre turer de siste dagene. Det kunne – på mange måter – passe bra med en kjapp og grei tur. Været var fortsatt godt, selv om det ikke var spesielt varmt, og det skulle blåse litt. Det måtte uansett bli tur med sol og blå himmel.

Planen var å ta til Tovdalsveien og så gå over Synesvarden og ned til Steinkjerringå. En tur på omtrent en mil og jeg bruker vanligvis rundt to timer. I det flotte været var det ingen grunn til å vente med å ta ut. Jeg pakket sekken og gjorde meg klar ganske tidlig.

Jeg så ikke for meg at andre ville bli med på turen. Da ringte telefonen og Einar spurte om jeg hadde tenkt meg på tur. Da jeg fortalte om planene, ville han gjerne bli med. Han hadde faktisk tenkt på en tur på Høgjæren selv.

Broderen har en god stund sviktet som turfølge. Det kunne jo være at han omsider var så pass bra at han igjen kunne bli med på tur. Jeg ringte og heldigvis, litt overraskende, så sa broderen at han gjerne ville være med på en tur ned mot Steinkjerringå.

Han ville kjøre selv, og skulle helsa igjen gjøre opprør, kunne han snu der det passet og ta tilbake til bilen. Han så i hvert fall for seg en tur over Synesvarden og nedover mot Steinkjerringå. Muligens halvveis til Steinkjerringå fra Synesvarden.

Vi ville altså bli tre på tur denne dagen. Det har blitt så pass mange turer alene, at jeg så fram til å følge for en gangs skyld. Det som møtte oss på parkeringsplassen ved Tovdalsveien var en kald vind – midt i mot.

Det er en bakke opp til å begynne med, og jeg for min del ble i hvert fall varm etter en stund. Det gikk i et greit tempo oppover mot Synesvarden. Det pleier normalt å være andre på tur. Denne dagen var det bare våre biler på parkeringsplassen, og vi så ikke folk ved Synesvarden.

Det var heller ingen på vei oppover og vi møtte ingen nedover. Selv nede ved statuen var det ingen andre. Det er ikke ofte jeg – denne gang vi – ikke treffer andre nede ved Steinkjerringå. Med bra turvær var det litt underlig.

Hytte-eieren som holder til like ved Steinkjerringå, har laget benk og bord. Denne dagen var det så vidt litt livd ved hytta. Vi satte oss og tok en god pause med god drøs i tillegg. For broderen passet det bra å få i seg noe drikke – og en kvikk lunch.

Etter en god pause var det greit å starte oppover mot Synesvarden. Fortsatt uten å se andre, men nå med vinden bakfra. Det hadde vært kaldt i motvinden, men tilbake mot bilen ble det en skikkelig behagelig tur.

Det ble noen små stopp underveis for å se på utsikten og fortsette drøsen fra pausen. Oppe ved Synesvarden var det tre andre. De første og eneste vi møtte denne dagen. Vi vekslet noen ord før vi fortsatte mot bilen.

Vi hadde gått omtrent 17.000 skritt på en god mil, og denne dagen gikk det nesten tre timer før vi igjen sto ved bilen. Det hadde vært en flott tur i godt selskap.