Mattisrudlå, Bjørndalsfjellet og Fjogstadnuten

Fredagstur i fint vær.

Fredag og fint vær, og selv om det har blitt et par timers jobbing hjemme lokker været meg på tur.
Et kne som ikke helt har bestemt seg for å bli bedre eller dårligere, gjør det litt spennende. Vi det holde for en tur på et par timer eller så?

Den siste tiden har det blitt mer tur enn før. Både onsdag og fredag, om været er på plass, i tillegg til lørdag og søndag. Helgeturene har jeg holdt på med i noen år, Det er ikke lett å legge vekk vaner som er så inngrodd.

Blir det ikke tur en lørdag eller søndag, blir jeg sur...

Med så pass mange turer, kan det bli mange like turer.  Området rundt Dale/Li blir ofte brukt. Og ikke bare av meg. På parkeringsplassen ved Gramstad er det biler nesten alltid. Og parkeringsplassen ved Dale er ofte nesten full, spesielt om været er bra.

Det er en tur ut fra Gramstad jeg ikke har sett syn på. Stigningen fra Paradis-skaret og opp til Mattisrudlå, synes jeg for bratt. Det er noen år siden jeg har gått - klatret opp her, men husker fortsatt dette som en bratt og luftig bakke. Jeg lurer på om den er blitt mer medgjørlig med årene?

Jeg har aldri gått fra parkeringsplassen til Paradis-skaret før.  En fin tur. Delvis på opparbeidet vei, men også en del stein og myr. Flatt og greit, men bakken ligger jo der.  Jeg ble forbigått av en kar på flaten, og så ikke mer til ham før jeg kom opp mot Bjørndalsfjellet. Da kom han ned...

Men hva med bakken. Den var like bratt. Jeg kom opp.

Ikke uten å få pulsen på topp. Både på grunn av at bakken er bratt, men også på grunn av noen "luftige" partier. For folk uten problemer med høyder, er dette sikkert helt greit, men det er ikke like enkelt for meg. Det tar noe tid og sikre oppover. Helt greit det, egentlig for bakken er så pass bratt at det tar tid uansett.

Det er ikke mer enn omtrent 250 høydemeter. All høyde mellom parkeringsplassen og toppen i en bakke. Litt tungt når en del er "klatring" - jeg må ta hendene til hjelp.

Det er noen småbakker opp og ned før den siste bakken opp til Bjørndalsfjellet. Her treffer jeg en kar med en hund, og får en liten pause - og en hyggelig prat. Han er på sin fjerde tur til Bjørndalsfjellet denne uka. Det er godt gjort.

Nedover mot veien går jeg og lurer på om jeg skal forlenge turen over Fjogstadfjellet. Det var opprinnelig meningen, men.....

Været avgjør. Det er sol og varmt. Selv om det blåser, så går jeg uten jakke.  Det  ble en tur rundt Fjogstadnuten. Rett oppe i lia over veien, treffer jeg igjen karen fra toppen. Han satt med kaffekoppen. Jeg fortsatte videre over flaten mot Revholstjørn. Her fikk jeg vinden bakfra, og det hadde blåst opp siden jeg var på toppen. Det blåste så pass sterkt at jeg måtte ta støttesteg et par ganger.

På tross av mange biler på parkeringsplassen, har jeg ikke truffet mange folk. Bare noen ganske få. Det er heller ingen andre på tur før jeg er nesten til Gramstad, selv om jeg kan se folk i veggen opp mot Dalsnuten.

Oppover og nedover hadde jeg glemt kneet som ikke er helt på plass. På veien mot Gramstad kunne jeg igjen kjenne det. Smerten sitter under kneskålen. Det stikker. Det blir enten bedre eller verre. Vi får se.

På Gramstad var det nesten like menge biler som da jeg gikk. På en vanlig fredag, men med godt vær...