Synesvarden og Steinkjerringå - i god fart.

Det er kjekt med fart.

Det er stor forskjell på broderen og meg, når det gjelder trening. Broderen trenger bare noen treningsturer for å komme i form. for meg går det månedsvis...

Vi har hatt noen turer, hvor broderen virkelig har hatt det tungt. Det har gått fremover.
Søndagsturen skulle være en litt lengre tur. Og helst med litt innlagt fart...

Vi diskuterte å gå en runde på Li. Det ville antakelig bare ta et par timer og litt - nesten tre totalt.
Skulle vi ta en treningsrunde  og det ville passe broderen bra, så fikk det bli på høgjæren. På god sti og i god fart. Broderen ville teste formen.

Vi dro til Toppdal.

I mai kan været skifte, det er heller ikke sikkert YR får rett. Vi hadde med klær for det meste, Gore-texen er alltid med, men hva vi har utenom kan være litt forskjellig.
Denne gangen ble det vindfleece fra start - og til slutt.  Ikke det at vindenvar så spesielt sterk, men den vinden som var i kombinasjon med temperaturen gjorde at vi måtte ha mer på enn bare bluse og skjorte.
Det var egentlig tørrere i marka enn det vi hade forventet. Det regnet skikkelig om natta, og likevel var bakken tørr.

Typisk vårvær, ikke varm, men heller ikke kaldt. Overskyet og noen få dråper i lufta.

For egen del hadde det blitt noen turer de siste dagene. Det ble ikke full fart fra start. Sikkert lurt, men ikke langt oppe i bakken mot Synesvarden gikk det i vanlig trav. Som ikke er "full fart". Det blir for tungt i tre timer. Nedover mot Holmavatn gikk det mer enn greit. Hva vi ikke helt kjente, var at vinden kom bakfra og hjalp til.

Det kunne vi greit konstatere på veien opp...
Denne gangen gikk bakkene i et bra tempo. Broderen hadde ikke problemer med å henge på, og bare helt på slutten måtte jeg ta det litt med ro for ikke å gå fra.

Mellom Holmavatn og Steinkjerringå er det noen "greie" bakker.  4-5 på rad. De er ikke veldig lange, og heller ikke spesielt bratte, men - bakker. Og de ligger slik at det blir skikkelig intervalltrening.

Vi hadde ikke helt bestemt oss for om det ville bli den "lange" turen eller en litt kortere. 3 timer eller 2 1/2 time.

Vi valgte den lange, det vil si samme vei tilbake som vi kom. Vi traff jo da en del folk vi hadde sett tidligere, og noen kikket litt rart på oss gamle som kom i "full" fart.

Bakken opp mot Synesvarden gikk ikke helt i samme tempo som tidligere på dagen. og den siste bakken opp mot "litla Synesvarden" (egentlig Kartakalven) var tung. Selv uten å gi på noe særlig kunne i hvert fall jeg godt kjenne melkesyra i beina.

Nedover bakken snakket vi om hvor fort det egentlig hadde gått. Jeg mente det hadde gått unna på 2:55. Klokka nede viste 2:54...

Nå er det bare 5-6 minutter raskere enn det vi har gått på tidligere. Og 5-6 minutter på tre timer er da ikke mye?. Det koste for oss mye, å ta inn noen minutter i "full fart".

Vi var likevel enige om at vi kunne selvsagt ha gått fortere - et minutt eller to....