Søndagstur til Resasteinen og Skaret.

Denne gangen var det folk på tur.

Bestyrerinnen skulle på turnstevne – hele dagen. Det ville bli en ensom tur igjen, og som vanlig var jeg litt usikker på hvor jeg skulle gå. Sist var jeg rundt Engjavatnet, og det var ikke lenge siden jeg hadde gått fra Gramstad.

Det var likevel en stund siden jeg hadde tatt turen om Resasteinen og Skaret. Dette er en tur jeg ikke synes er grei om det er skikkelig vått i bakken. Det har regnet mye den siste tiden, og det blir antakelig ikke tørt i bakken før til våren.

Her var det bare å pakke sekken. Alternativet var å legge turen om Dalevatn fra Gramstad. Det er i hvert fall en tur med bakker – opp fra Dale til Dalsnuten. Jeg syntes det ville passe med en litt kortere tur denne dagen, og satset på Resasteinen og Skaret.

Selv om værmeldingen ikke var helt bra, så var det andre som også ville ut på tur. Oppover bakken mot stien til Fjogstadnuten gikk det en til. Hun tok inn stien nede i veien, og kom bak meg (som tok veien lengst mulig) i bakken oppover.

Stien langs veien er antakelig ganske «ødelagt» av maskinene som tok ut trærne. I hvert fall er det kommet en dyp grøft som jeg måtte over. Heldigvis ikke så mye sorpe i bunn av den grøfta. Skitne støvler har jeg hatt før.

Etter å ha gått forbi meg nede i bakken, klarte jeg å henge på opp til toppen, der hun fortsatte mot Fjogstadnuten og jeg stien mot Rindane. Ved stidelet mot Resasteinen, var jeg ikke i tvil om at jeg skulle ta fra Svarthålsleitet til Sørdalsleite og opp til Resasteinen.

Det var ikke menge andre her, men jeg så en kar halvveis oppe i bakken mot Resasteinen. Som vanlig ble det et par – eller fler – stopp for å ta bilder. Den bakken er bratt, og selvsagt trenger jeg flere bilder av Dalsnuten med Sandnes i bakgrunnen.

Det var ferske spor i stien oppover mot flyvraket, så det kunne se ut som om karen foran ville samme vei som meg. Nedover bakken på stien mot Skjørestad eller Skaret, traff jeg karen jeg hadde sett i bakken. Han var litt i tvil om hvor stien mot Skaret tok av, så vi tok like så godt følge.

Ved skaret tok han videre mot gapahukene ved Fjogstadvannet, mens jeg gikk rundt Skreppå og bort til stidelet og veiviserne ved Sørdalsleitet. Videre ble det ned og over Løemyr og så stien til skaret under Kjørkjerindå og ned til Kvitemyr.

Bakkene opp mot toppen av Dalsnuten var like bratte og tunge som de alltid har vært. Denne dagen var det mye folk på vei både opp og ned. Ikke alle like forberedt på en fjelltur. Det kom noen utenlandske ungdommer i vanlige klær for en spasertur i byen.

Tilbake ved bilene, kunne jeg se at denne dagen hadde jeg brukt nesten 2 1/2 time på turen. Det er omtrent som vanlig for denne turen som er 10-11 kilometer slik jeg går den. Det er en ganske grei tur, og det er alltid kjekt å se igjen Skaret – en flott plass.