Fire på tur - igjen.

Brusaknuten - igjen.

Regn og tåke - igjen. Forrige gang vi gikk til Brusaknuten fikk vi regn og tåke. Denne gangen hadde YR nevnt noe om sol da jeg sjekket noen dager før turen skulle gå. Lørdag var det fortsatt rimelig greit varsel, men sola var nå visket vekk. Søndags morgen varslet YR regn...

Men med mulighet for noe bedre vær utover dagen.

Denne gangen fikk YR rett. Det ble bedre. Etter at vi hadde kommet hjem.

Det var litt tøft å igjen ta fatt på turen mot Karten og Brusaknuten i dårlig vær. Nå var temperaturen grei, og det blåste lite. Likevel er ikke tur i regnvær det kjekkeste.

Vi var de fire vanlige. Det har blitt en del søndagsturer på oss den siste tiden. En tur til Alpene med masse fjell gjør at vi prøver å toppe formen.  Og  vi hadde noe uoppgjort med turen til Karten og Brusaknuten. Det hadde jo vært kjekt å fått sett utsikten fra disse toppene. Nå er de ikke spesielt høye, men over 400 moh, og rager litt over flate Jæren.

Denne gangen var vi sikre på hvor vi parkerte, og var klar over hvor vi skulle gå. Selv om det igjen ble tåke og dårlig sikt, var vi hele tiden sikre på hvor vi befant oss. Det skulle jo bare mangle, etter å ha rotet rundt forrige gang...

Nå er det jo likevel greit å være på tur i god selskap. Det var ikke mange sure miner å se, selv om det var surt vær. Vi fikk jo også litt opphold inne i mellom. Omtrent så mye at buksa ble tørr før det igjen begynte å regne.

Det hjelper å ha sikt, og ikke minst å ha vært på plassen en gang før.

Denne gangen var det egentlig bare på toppene det var skikkelig tåke. ellers kunne vi se oss rundt i blant. Det var vanskelig å forstå at vi hadde rotet rundt forrige gang- selv med kart...

Det gikk adskillig bedre denne gangen. Uten hele tiden å måtte sjekke hvor var - og hvor vi skulle, gikk det greit. Vi holdt god fart. Det kan virke som om vi alle begynner å komme i god form.
Sigbjørn og jeg prøvde å lokke bestyrerinen og Anne Lise ut på ville veier, men denne gangen var alle klar over hvor vi var og hvor vi skulle...

Det ble ingen pause. Det var meningen å ta en stopp på toppen av Brusaknuten, men der var været så pass dårlig at det kun ble et kort opphold.

Det dukket et par andre ut av tåka da vi var på toppen. Nedover mot bilen kunne vi se folk på forskjellige stier. Parkeringsplassen opp av Mellomstrandsvannet var full da vi kom ned.
Det er et greit terreng å gå i - tror jeg - om bare været er bra. Det vil antakelig bli mer populært område etter hvert. Det vil kreve en større parkeringsplass. Vi får håpe bonden er med på dette og kan ordne mer plass.