En våt tur til Bjødnali.

Med Bestyrerinnen på søndagstur.

Jeg så ikke fram til søndagsturen. Lørdag hadde gitt regn på tilbakeveien - på tross av værmeldingen. Yr meldte om regn utover dagen på søndagen. Det er til å bli i dårlig humør av....

Broderen skulle ikke på tur, men bestyrerinnen var villig til å bli med. Hun mente vi burde ta en tur langs sjøen. Det  er ofte mindre regn ute i sjøkanten enn bare litt lengre inne i landet.

Jeg  hadde ikke tenkt på hvor turen burde gå. Regnet er til å bli i dårlig humør av...

Vi ble ikke enige om hvor turen skulle gå. Først da klokka nærmet seg 10 og vi burde komme oss ut, dukket det opp et forslag om å ta turen rundt Sælandsfjellet med Urdalen og Bjødnali.

Urdalen opp til Bjødnali er en "utfordring" i regn, eller når steinene er våte, så det ville i så fall ta noe lengre enn "vanlig".

Vi ble fort enige om at dette ville være en grei tur på en våt dag.

Nå var det ikke regn som møtte oss på parkeringsplassen i Sælandsskogen. Det var sol...
Det gode været gjorde at vi kom i godt humør. Det ble plutselig kjekt å være på tur. Både Bestyrerinnen og jeg kommenterte naturen, kikket på blomster, og hadde det kjekt - på tur.

Oppover Urdalen ble det som antatt. Vått og glatt. Det er mue stein, og den er glatt. Såpeglatt. Vi tok det med ro, og gikk forsiktig. Jeg satte føttene forsiktig ned mellom steinen, og stolte egentlig ikke på noen stein, selv om de omtrent var flate som en pannekake.

Det gikk rolig oppover, men ikke for de to katene som kom farende bakfra. De hadde det travelt og balansen i orden. De for forbi og det tok ikke lang tid før de forsvant oppover.

Det var ikke bare steinene som var våte. Det var vått overalt. Det har regnet hele sommeren. Elver og bekker er store, men ikke flomstore. Marker og myrer er gjennomvåte. Sorpehullene i stien var bunnløse. Det er mer vann på markene og oppe i heia enn jeg noen gang har opplevd.  Alt er gjennomvått.

Sola forsvant bak noen skyer og det trakk opp litt dis og skyer  fra sør. Vi fikk noen få dråper på oss, før det igjen ble bra vær. Det var ingen grunn til å sitte hjemme....

Det har vi opplevd noen ganger. Værmeldingen er dårlig. Humøret er dårlig. Været blir bra. Humøret blir bedre.

På Bjødnalia var det tid for en liten pause. Bjødnali er gammel gard, med steingarder og rester av bygninger. Fra trappa på hytta som står igjen, er det utsikt nedover Urdalen og ut mot havet. Stedet ligger så pass høyt at det minner litt om hei og høgjæren. For både Bestyrerinnen og meg er det kjekt å oppsøke slike plasser.

Selv om turen rundt Sælandsfjellet ikke er blant de lengste. (Bare så vidt 2 timer eller  8 kilometer) så er den akkurat så lang at den kan komme med på min turblogg. Denne dagen var turen akkurat passe.

Halve turen går i terreng, og resten for en stor del på god grusvei. Etter å ha kommet opp til Bjødnali, er resten greit å gå. Det er likevel helt greit å ta denne turen for det er lite hus og bil å se, snarere tvert i mot. enkelte plasser er det god utsikt over Jæren og ut mot havet. Med så pass mye vann overalt, passet det egentlig godt å gå på god sti.

Det siste stykket var spesielt sorpet. Veien var mer myr enn vei, og det rant over alt.

Vi kom rundt, og det ble en fin tur. Væremeldingen fikk ikke rett - før på veien hjem. Da kom regnet.