Høst og folk på vei mot Blåfjellenden.

Ukens tur til hytta.

Det er høst. Bjørka i Hunnedalen har fortsatt blader, men fargene er mørke og brune. Myrene er brunrøde, og det er omtrent ikke småfugl å se. Ikke rype heller for den saks skyld. Jegere er det noen få av...

Med både sol og bra temperatur - over 10 grader, måtte det bli en fredag/lørdagstur til Blåfjellenden denne uka. Det begynner å bli så pass sent på året at jeg teller ned hvor mange ganger til, jeg kommer meg inn dette året.

Normalt kommer vinteren rundt 1. november. Vinter i denne forbindelse er snø og is. Det hender at snøen kommer - og går, slik det passer med en tur innover selv om kalenderen viser november. Jeg er ikke glad i is, faren for et fall og dermed en ødelagt rygg eller fot er for stor.

Det går sikkert greit for ungdom. men for oss som er kommet litt opp i åra, er det ikke kjekt å tenke på å bli liggende i heia. Det er mye bedre å ta det med ro, og heller komme seg på tur i lavlandet.
Denne fredagen var det ikke snurten av frost og is. Det var mer sommertemperatur - i Hunnedalen. Det kom en kald vind fra øst, slik at jakken var på stort sett hele turen innover.

Det var ingen biler på parkeringsplassen, men spor i sorpa. De kunne være fra dagen før. Et stykke innover heia, ble sporene tydeligere, og helt sikkert dagsferske.

Det var et par med telt. De holdt på å slå opp teltet omtrent på terrassen da jeg kom. De fleste med telt i sekken følger "T"merket sti. Og mange slår opp teltet i nærheten av turistforeningshyttene, men heldigvis ikke så mange omtrent på hytta.

Etter en kjapp og grei tur over heia, var det godt å komme i hus. I hvert fall til å begynne med, Med 10 grader inne tok det tid å få varmen i hytta, og da gjelder det å få på tørt tøy så snart som mulig.
Etter hvert spredde den gode varmen seg i ovnskroken. Jeg var alene og kunne innta posisjonen rett foran ovnen. Med varm te, skoleboller og tørre klær er det godt å være i hus - og det spesielt i hus på Blåfjellenden.

Det kom folk, og som vanlig ble det en kjekk kveld med prat og fortelling av historier. Det var flere av gjestene som var godt vant med hei og fjell og som hadde egne historier på lur.

Andre var mer uvant med å ta inn på selvbetjente hytter. Blåfjellenden er en hytte der det ofte kommer folk på sin første tur, og det merkes av og til.

Det kom noen dråper  regn ut på ettermiddagen. Senere på natten ble det stjerneklart, men likevel forholdsvis mildt - 6-7 grader. En lei vind fra øst gjorde det likevel litt gufsent på morgenen.
Vindfleecen hadde vært det rette plagget denne dagen. I mangel av det, tok jeg på dobbelt ullsett. Det ble varmt opp bakken, men i vinden - som kom klask i mot - var det bare så vidt nok.

Kalde forhold gir god fart. Det blir automatisk til at jeg går fort om det er kaldt. For å holde varmen antakelig. Siden jeg hadde startet sent, klokka var over 12, møtte jeg folk akkuratt på brinken ned mot hytta. Det viste seg å "nesten" være kjentfolk. De kjente broderen,, og måtte spørre hvem av oss jeg var.

Det var folk i stien denne dagen. Både folk som var på dagstur, to jenter med telt og mange som ville til Blåfjellenden for natta. Alt i alt var det flere folk i stien enn det jeg vanligvis treffer - på en godværsdag i juli...

Nede på parkeringsplassen kunne jeg se at det hadde kommet mange folk etter jeg parkerte på fredagen. Mange biler med tilhnger for sau. Sauebøndne fikk en skikkelig fin dag i heia for ettersanking. Jeg håper de finner mesteparten av sauene som mangler. Det er ikke helt greit at det står sau inne i heia når snøen legger seg.