Sandvatn og omvisning på den nye tradisjonelle hytta.

Fint vær og greie forhold - for det meste.

Etter en grei og lett tur fredag-lørdag, måtte det bli en mer krevende utflukt på søndagen. Bestyrerinnen hadde gått til Skomagernibå i Hjelmeland på lørdag, og ville helst ikke på tur på søndagen. Broderen var fortsatt opptatt med hytta. Jeg ville bli alene.

Værmelderene var fortsatt enige om at det ikke ville bli regn og at også sola ville titte frem. Denne gangen fikk de bare litt rett.

Det har blitt noen turer inn til Sandvatn dette året. Det bygges ny sikringsbu, og det er jo litt kjekt å følge med hvordan det går.

Denne gangen ville jeg innover for å sjekke fremgangen. Det er planlagt åpning i oktober, og da bør jo det meste være ferdig. Oktober og Sandvatn er en litt spenstig kombinasjon. Så sent og så høyt - opp mot 1000 moh - kan vinteren komme som et skudd.

Det var ikke vinter på søndag. Snarere tvert i mot. Det var ikke riktig forhold for å hoppe ut i badekulpen, men likevel godt nok. Det var blikk stille - i hvertfall 12-13 grader, men overskyet. Egentlig perfekte forhold for å gå tur.

Det er noe eget ved naturen når det er blikk stille. Det merkes muligens bedre på høsten. Da er det omtrent ingen fugler som lager lyd. Ingen sauebjeller eller breking. Bare stille...

Det var uansett skikkelig kjekt å være i heia med slike forhold.

Det kom en del folk imot, men ikke spesielt mange. Jeg lurte på om det ville være folk igjen på hytta når jeg kom dit. Den gamle hytta var tom, men det var arbeidsfolk i gang på annekset.
Det viste seg å være folk jeg burde kjenne, og folk jeg har truffet mange ganger. De var i gang med "avslutningen" på arbeidet med hytta, men tok seg likevel tid til en grundig omvisning på nybygget.

Og det var kjekt.

Det er samme arkitekt som har tegnet denne hytta som også har tegnet både Sandvatn og Blåfjellenden og annekset på Blåfjellenden. Det er mye gjenkjennelig på den nye hytta. Siden jeg synes Blåfjellenden er den fineste og mest praktiske og beste hytta til STF (helt upartisk - selvsagt) er det ikke så urimelig at jeg også likte det nye annekset.

Det nye tilskuddet til STF, har lite til felles med de tre siste hyttene foreningen har bygget. Det minner veldig mye mer om en "tradisjonell" turistforeningshytte. Jeg følte meg i hvert fall umiddelbart hjemme i hytta.

Når hytta også er "billig" og har mange soveplasser, synes jeg det er gode grunner for å fortsette med slike "tradisjonelle " bygg.

Det ble en hyggelig halvtime i selskap med arbeidsfolka. Det er kjekt å høre hva andre mener om hytter og innredning, og skikkelig morsomt å få lov til å nevne egne meninger om innredningen.

Turen tilbake til Lortabu ble ikke helt like kjekk som turen inn. Det kom en liten kald trekk fra sør, som gjorde det nødvendig å ha jakken på. Og sannelig kom det ikke noen dråper også.

Ingen dag uten regn denne sommeren, virker det som.