Broderen og jeg på Synesvarden

Septembertur med innlagt sommer.

Hva med søndagsturen?  Det måtte jo bli en tur. Broderen var ikke sikker på om han var klar for en "langtur". Han slet med et eller annet på den ene hælen. Og lurte på å ta bare en kjapp og grei tur på søndagen.

For egen del måtte jeg jo bestemme meg for å bli med broderen eller ta ut på egen hånd.
Det ble tur med broderen  - selvsagt.

Jeg var overbevist om at broderen mente å ta en tur fra Tovdal til Steinkjerringå. Det viste seg å stemme. Jeg var ikke helt sikker på om det ville bli turen når vi var vel i gang, men det var utgangspunktet.

Ellers var det små hindringer for en grei tur denne søndagen. Været oppførte seg bra på morgenen. Det var litt vind fra øst, og en skikkelig mørk kant i horisonten. Hadde vinden kommet fra vest, ville jeg ha veddet på at vi ville få regn på oss i løpet av en time eller to.

Det ble jo til at jeg tittet på denne mørke himmelen i øst. Den kom ikke nærmere, selv om vinden kom fra samme retning. Tvert i mot ble det lysere etter hvert, og det sprakk opp i lysere felter og til og med enkelte blå områder. Vi fikk sol inne i mellom.

For en gang skyld var stien nesten tørr. Det var helt greit å gå. Men i myrsøkkene var det bunnløs sorpe...

Hva vi ikke helt hadde ventet, var høy temperatur. På parkeringsplassen hev jeg på vindfleecen. Ikke langt oppe i bakken måtte den av igjen. Det ble for varmt. Selv over kanter der vinden tok i, ble det ikke kaldt.

På vei mot Synesvarden kom vi i le for vinden, og fikk sol. Det ble varmt. Nærmest sommer. Bra forhold og sommertemperatur er ikke direkte dagligdags i slutten av september. Det  var helt greit å gå tur i slikt vær. Selv om det ble litt varmt en stund...

Både broderen og jeg syntes det var kjekt med en tur på høgjæren i godt vær. Det var hyggelig å kunne gå uten jakke, med litt sol inne i mellom. Det var ingen klager fra noen kant.

Vi v ar ikke alene om å gå tur i slikt vær. Selv om vår bil var den eneste på parkeringsplassen i Tovdal, så var  det et par foran og vi så folk på Synesvarden, og mer folk på vei da vi kom til toppen.
Nedover mot Holmavatn var det nesten folkevandring. Det kom folk i mot i et sett. Oftest er  det mer folk mellom Holmavatn og Steinkjerringå, men i dag var det helst folk på vei mot Synesvarden.

Antakelig ville mange opp på toppen for å sjekke ødeleggelsene på varden. I følge det jeg fikk høre, skulle de som sto for ødeleggelsene bare ha forsøkt å klatre på varden. Det virket ikke helt troverdig. Steinene var tydelig murt sammen i bak-kant. Nå er det visst lagt penger på bordet slik at noen vil ordene opp.

På toppen av Synesvarden møtte jeg kjentfolk. De var på vei mot Steinkjerringå. Det ble likevel tid til en liten prat. Det er alltid hyggelig å treffe kjente.

Innlagt i søndagens tur er trekanten mellom Synesvarden, Holmavatn og Steinkjerringå - i tillegg til turen frem og tilbake til Tovdal.
Når vi går denne "trekanten" hender det ofte at vi sjekker tiden. Det merkelige er at vi bruker omtrent samme tid enten vi går fort eller sent.

Det er ikke mange minuttene vi går fortere om vi setter opp farten. For å få ned tida som vi bruker rundt, må vi jogge ned bakkene. Det gjorde vi ikke på søndagens tur, derfor ble det som vanlig.

En skikkelig fin søndagstur.