Søndagstur med Bestyrerinnen, broderen, han kone Bjørg og meg

Sele og Hellestø sammen med mange andre.

Det har etter hvert blitt en del turer med oss fire. Stor sett søndagsturer. Disse turene har en tendens til å gå i «vennlig» terreng og er som oftest ikke over to timer. Dessverre har sykdom gjort at de lange og «tunge» turene ikke er mulig for alle av oss.

Det er likevel kjekt å være på tur. Denne søndagen var det nesten vårlig, men en kald trekk fra sør gjorde det litt surt – en stund. Sola gjorde det likevel vårlig og da er det lett å overse at temperaturen godt kunne vært noen grader høyere.

Vi som bor i rimelig avstand fra nordsjøen har et «hav» av turmuligheter langs sjøkanten. Noen av turen går helst utenfor sti – i terrenget, men som oftest er det tilrettelagt for turgåere.

Bestyrerinnen har gått helt fra Tungenes til Egersund, og bare noen få plasser måtte de gå et stykke fra sjøen.

Som oftest er det temmelig flatt – naturlig nok, men noen plasser er det mulig å gå inne i sand-dynene. Her går det bokstavelig talt opp og ned. To-tre meter bratt opp i løs sand og tilsvarende ned. Etter noen ganger slik, kommer pulsen som oftest ganske høyt, og det kjennes godt.

Vi var noe mer beskjedne denne søndagen, og satset på å gå fra Sele havn til Hellestø, og retur. Det er flatt det....

Det er ikke mange kilometerne mellom Sele og Hellestø. Og som sagt – flatt. Likevel er det ikke så veldig mange som går frem og tilbake. Flest starter fra Hellestø og går mot Sele. Og snur før det.

Litt færre starter ved Sele havn, men jeg tror flere av disse går helt ut til enden av Hellestøstranden før de snur.

En ting som skiller denne turen fra andre turer, er alle hundene. Hellestøstranden er et utfluktssted for de med hund. Heldigvis har de fleste hunden i band, slik at det går greit. Og det er lite av hundedritt – og «gjenglemte» hundeposer. Heldigvis...

For vår del gikk det greit. Siden været var bra og vinden kom bakfra, så ble det en fin tur mot nord. Jentene snudde et stykke før oss. Broderen og jeg fikk noen kilometer for oss selv. Det gikk i full fart.

Det kan være noen som kikket litt rart på oss gamlinger som for bortover strandflaten i et oske-råk.

Selv om det egentlig er flatt så ble det litt «oppoverbakke» på grunn av vinden i mot. Farten fikk opp pulsen, og det ble litt pusting og pesing selv om det er flatt som et bord. Det kan selvsagt også henge sammen med dato på dåpsattest – eller tyngden på sekken. Eller muligens kombinasjonen.

Vi tok igjen jentene et godt stykke før Sele havn. Det ble søndagsturtempo videre sørover. Totalt ble det ikke over to timer, og det burde det heller ikke være. Turen er jo ikke over 7 kilometer.

Vi var alle enige om at det hadde vært en fin tur.