31 mars 2019

Høgjæren en fredag.


Broderen og jeg.

Det er helt greit å sjekke væremeldingen, da er det mulig å unngå de aller våteste turene. Siden vi begge er pensjonister, spiller det heller ingen rolle hvilken dag vi går. Men lørdagstur på en fredag?

Broderen og jeg har hatt mange turer sammen opp gjennom årene. Den siste tiden har Bestyrerinnen også hengt seg på , slik at vi ofte har vært 3 eller også 4, om kona til broderen er med.

Oss to sammen har det ikke blitt så mye av. Det er greit å gå sammen med jentene, men tempo har en tendens til å bli mer familievennlig enn om bare vi to er ute og går. Som oftest sier vi til hverandre at denne gangen – denne gangen – skal vi ta det med ro. Og så blir det en skikkelig treningstur.
Det var selvsagt YR som lokket oss opp på Høgjæren. De slo fram på med både sol og lite vind. Det er virkelig fint på Høgjæren i godt vær. Høy himmel og vid utsikt. Hav og strand mot vest, fjell og hei mot øst.

På denne tiden er selvsagt heia dekket med snø. Det var likevel lett å se at snømengden ikke er noe å skryte av. Det var til og med noen fenner enkelte plasser langs stien.
Den vanligste turen i området går i en trekant mellom Holmavatn, Steinkjerringå og Synesvarden og tilbake til Holmavatn. Det er en tur på en time og 15-30 minutter for meg og broderen.

Denne dagen startet vi fra parkeringsplassen i Tovdal, og så gå mot Synesvarden og videre mot Holmavatn/Steinkjerringå. Tidligere pleide jeg å gå samme vei tilbake noe som gjør turen opp mot 14 kilometer.

Vi var ikke sikre på hvor lang tur vi burde ta, og ville derfor vurdere å snu om vi syntes det kunne passe. Selvsagt snudde vi ikke, men fortsatte runden rundt og videre tilbake mot Synesvarden.
Det er som oftest mest folk mellom Holmavatn og Steinkjerringå. Men denne gangen møtte vi en del på vei nedover mot Holmavatn. Og en god del av disse tok runden rundt, slik at vi møtte de en gang til.

Nedover mot Holmavatn hadde det gått greit. Ikke så rart når det er nedoverbakke. Mot Steinkjerringå er det noen gode bakker opp. Disse klarte vi i et greit tempo, men begge var nok litt «kjørt» øverst. Vi gikk i for fullt etter toppen, men kom inn et et greit tempo.

Noe vi kaller «langturtempo». Det er en fart vi tidligere kunne holde i timevis. I disse trenge tider, er vi fornøyd om det holder en time...
Det er noen slake bakker, og vi pleier å bli tause etter en stund i disse bakkene. Denne gangen gikk bakken uten at det ble tungt. Vi har muligens opparbeidet litt kondisjon ut over våren.

Det var nye gjerdeklyvere på veien mellom Synesvarden og Tovdal. Skikkelig spisse og ganske vonde å klyve. De var ikke noen stor forbedring.
På parkeringsplassen i Tovdal var det to biler utenom vår. Det er ikke alltid så mange en bra søndag. Det gode været hadde lokket andre enn oss på tur.

Totalt ble det 11,5 kilometer og nesten to og en halv time. Omtrent 4,5 kilometer i timen. Nesten godkjent.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar