Snøskutertur til Tomannsbu.

Dugnadstur og dårlig vær.

Egil og jeg har opp gjennom de siste årene hatt en del turer sammen. Sist var vi på Flørli, men vi har også hatt «oppdrag» på Kvitlen, Sandsa, Langavatn, Børsteinen og andre hytter.

Som oftest har Egil jobbet med det elektriske anlegget, og jeg tatt ansvaret for matlaging og vask og stell. I tillegg har jeg skiftet sengetøy noen ganger....

Det var meldt forholdsvis bra vær på mandag – den dagen vi for innover. Tirsdagen skulle være mindre god, mens vi ville få bedre vær på hjemturen onsdag. Siden vi skulle kjører innover heia, så var vi ikke avhengig av været, med det er alltid kjekt å være i heia med bra vær.

Det tar tid å komme fra Jæren til Skreå. Vi var ikke inne i Skreå før utpå ettermiddagen. Det hadde kommet noe nysnø, og det var hvitt innover, men slik det så ut, var det ikke mye snø. Det er et godt spørsmål om det holder til påske.

Fra Skreå til Tomannsbu er det kvistet, og en grei løype. Noen bratte bakker. Det gikk både opp og ned. Det første stykket inn dalen er rimelig flatt. Ved Grundetjørn tar den kvistede løypa av fra Dalen (hvor sommerstien går) og opp mot Langavatn og Perskvæven, og fortsetter over Langavasskilen og over Djupavatn mot hytta.

Småbekken var åpne, og det var smeltehull i snøen noen plasser bortover myrene. Skuteren måtte ta noen svinger rundt enkelte plasser. Det var ingen problemer med å ta over vannene, isen var tykk nok.

På hytta var vi alene, og fikk gjort det vi skulle. Hele tirsdagen gikk med. Og bra var det, for utendørs var det riktig utrivelig, med både vind og nedbør, stor sett i form av regn. All nysnøen forsvant. Først blåste den i fenner dernest regnet den bort.

Vi tenkte litt på om snøen ville holde til hjemturen. Kunne skuteren komme inn for å hente oss?

På onsdagen fikk vi gjort de siste tingene. For meg var det å bruke kost og fille. Hytta har fått nytt sengetøy og det er nok proviant for sesongen. Litt ut på ettermiddagen hørte vi motorlyder utenfor og fikk det travelt med å pakke å gjøre klar for avreise.

Hjemturen gikk i samme løype som turen inn, men i litt bedre vær. Det var mulig å se terrenget rundt, og turen går i et flott område. Mesteparten av turen gå så pass lavt at det er trær og busker. Små koller med høyere topper bak. Greiner som henger tunge av snø. Det rant og surklet, og det var tydelig vår.

Vi måtte gå av skuteren i en bakke. Det var ren is under, men heldigvis gikk det greit å komme ned. Opp med lass hadde vært umulig.

Vi var med andre ord i rette tid.

Vi hadde med en god del, og sammen med sekker og ski/truger, ble bilen til Egil temmelig full.

Det ble tid til en vanlig stopp på Byrkjedalstunet for te og lapper, noe som passet bra, selv om vi ikke hadde svettet i det hele tatt.