Mandagstur med Bestyrerinnen.

Bjørndalsfjellet og Fjogstadnuten.

De siste ukene har det ikke blitt den tradisjonelle søndagsturen. Delvis fordi Bestyrerinnen har vært opptatt på annet hold, men også fordi mine ankler og bein, ikke helt er innstilt på tur tre dager etter hverandre.

Nå har værmeldingen også gjort at mandagen har blitt foretrukket frem for søndagen. Det er kjekkere å gå tur i solskinn enn i regn.

Yr har meldt om dårlig vær på søndag og bedre på mandag. Og fått delvis rett. Det har ikke blitt bedre vær på mandagen, bare omtrent det samme.

Denne mandagen var det også meldt om opphold og litt sol ut over dagen. Det vi fikk var overskyet og vind. Heldigvis har temperaturen steget til «nesten» sommer. Det var 14-15 grader hjemme og 16 da vi kom ned til bilen.

Det hadde regnet noen dager før helgen. Vi regnet med at det ville være både sorpet og bløtt de fleste plasser. Turen rundt på Høgjærern var et alternativ, men der hadde vi gått på torsdag.

Bestyrerinnen foreslo en tur langs stranden. Hjemme lå buskene i hagen omtrent flate, og trærne svaiet i vinden. Det ville være bedre med en «topptur» fra Gramstad.

Det var ikke mange biler på Gramstad i forhold til i helger eller skikkelig flotte dager, men det var avgjort en god del folk på tur. De fleste mot Dalsnuten, men vi så også noen som tok mot Bjørndalsfjellet.

Det kom folk i mot da vi startet på bakken oppover. Stien mot Bjørndalsfjellet er bred og oppgått. Det er lagt ut lemmer i myrene, så selv om det er bløtt, er det mulig å komme tørrskodd fram.

Vi tok det med ro oppover bakkene. Det er både mange høydemeter og bratt for å komme opp til topps. Etter som vi begge har lang erfaring med bakker, blir det til at vi går i jevnt (og sakte) tempo.

Det er det jevne tempoet som bringer oss kjappest til topps.

Selv om vi hadde møtte en del folk oppover var det tomt på toppen. Det ble et kort opphold. Vinden blåste oss kjapt nedover bakkene mot veien igjen.

Det ble til at vi satte kursen mot Fjogstadnuten og nok en drøy bakke. Det er ikke mer enn 2,5 kilometer fra veien og rundt Fjogstadnuten til parkeringsplassen på Gramstad.. noe av dette på god vei. Likevel tok det oss nesten en time.

Med den «ekstraturen» ble det en grei mandagstur, Uten rundturen hadde det bare blitt en liten utflukt – ikke en skikkelig tur.

Jeg fant fram et nytt par med ALFA Walk King til turen. De gamle er ikke slitt men lekk. Selv om jeg kom tørrskodd ned på siste turen fra Blåfjellenden, så blir jeg våt om det regner.

Nå hadde jeg hatt de «nye» skoene liggende en god stund. Jeg har begynt å bruke lave Salomonsko. De er vesentlig lettere enn Walk King og har vært behagelige å gå med.

Problemet var at jeg mistet styrken i beina med lette sko. Det ble tungt å gå med gamle våte Walk King.