Rundt Engjavatnet.

En ny kjekk tur om Bjødnali og Engjavatnet.

Valget denne dagen sto mellom en tur fra Sælandsskogen eller En tur på Høgjæren. Det hadde kommet mye nedbør den siste tiden. Det ville være usedvanlig mye vann og sorpe begge plasser, men fra Sælandsskogen ville i hvert fall en del av turen gå på vei.

At det måtte bli tur var det ingen tvil om. Været, og værmeldingen fra morgenen av, var god. Det ville ikke være mye vind, og sola ville titte fram ut over dagen. I tillegg ville det ikke være fullt så kaldt som de siste dagene.

Vi har vært heldige så langt denne høsten. Det har bare så vidt vært frost en morgen. Det pleier å være en periode med kalt vær i slutten av oktober eller begynnelsen av november. Dette året ser det ut til at blir med en eller to kalde morgener.

En søndagsmorgen med flott vær brakte folk på tur. Det var omtrent fullt på parkeringsplassene rundt Melsvatnet, og nok så mange biler i Sælandsskogen. Jeg satset på turen rundt Engjavatnet, og regnet med å se folk i hvert fall oppe ved Bjødnali.

Det kom en kar i mot da jeg var på vei ned fra Håfjell. Ved Bjødnali var det ingen andre, selv om jeg kunne se spor, og mente å høre folk som var på vei fra Bjødnali mot Engjavatnet. Det viste seg senere at min datter og svigersønn hadde tatt turen rundt, og at det antakelig var de jeg hørte.

Alt regnet hadde gjort at det var vått. Stien oppover mot Stølssletta og Vindskaret, og nedover mot Moldtjørn var litt «utvasket» og full av våte og dype sorpehull. Dette var ikke dagen for kjapp tur nedover bakkene. Det skulle ingen ting til for å gli i sorpa, eller på glatte røtter.

Det var så pass mye vann i Moldtjørn at jeg måtte opp i ura – stien - ovenfor vannet. Det gikk heller ikke fort. Heldigvis holder jo fjellstøvlene vannet ute, og selv om jeg vasset i vann, så holdt jeg meg tørr på beina.

En grunn til å ta denne turen, var at jeg forrige gang fikk med meg noen ganske bra bilder, og håpet at jeg også denne gang var like heldig, med runden rundt Engjavatnet i tillegg. Det var en bra dag for bilder. Trærne hadde fortsatt litt blader igjen, og sola som værmeldingen hadde lovet, tittet bare fram av og til.

Det kom til og med noen dråper. Noe som Yr ikke hadde nevnt med et ord. Det var ikke så mye at jeg tok på jakken, men det var nok til at jeg fikk med et bilde med regnbue. Så pass sent har mesteparten av sibirlerken også mistet nålene. De dekket veien med et gult belegg.

Det ble til at jeg stoppet opp noen ganger, bare for å beundre naturen rundt meg. Det er jo egentlig ikke noe spesielt med Bjødnali og Engjavatnet, men jeg synes det virkelig flott. De fleste synes nok at turen opp Urdådalen til Bjødnali er fin, jeg foretrekker naturen litt lengre inne i terrenget.

Jeg lurte på hvor stor utfordring Skogsånå ville være denne gangen. Den gikk stor, men jeg kom over – tørrskodd – med et kjempebyks. Videre over Engjamyra og opp til Jærbuskaret var helt greit. Det var ingen dyr ute på marka,

Fra Jærbuskaret og tilbake til bilen, vardet bare å holde farten oppe. Hele turen tok nesten tre timer denne gangen. Likevel var det en flott tur.