Karten og Brusanuten i selskap med datter og svigersønn.

En flott runde i virkelig fint vær.

Det hender jeg er heldig, og får fint følge på en tur. Denne gangen var jeg ekstra heldig. Jeg hadde en stund tenkt på å gå turen rundt Karten og Brusanuten. Det har liksom ikke blitt anledning til å ta denne turen på en stund. Det har kommet noe i veien – stor sett været. Det har vært mange dager med regn, og så var det dette med dyr ute på markene...

Med vinteren for døren har i hvert fall dyra forsvunnet og nå måtte det være greit å besøke disse to toppene. Jeg nevnte turen for min datter og svigersønn. De hadde også tenkt på denne turen, Brusanuten er den høyeste toppen i Time kommune. Hvor de bor.

Som pensjonist har jeg anledning til å starte når jeg vill. Det har blitt senere og senere start, og nå kommer jeg meg avgårde i elleve-tiden, - vanligvis. De ville starte lenge før 10, Jeg kom avgårde tidlig, med sekken pakket med varm te.

Det var kaldt ute. Vi har hatt en varm høst, men nå var det plutselig vinter. Som vanlig var jeg litt skeptisk til is i stien, men det var meldt sol og så vidt noen varmegrader. Jeg håpet det ville være greie forhold.

En grunn til at Datter og svigersønn ville ha meg med på turen, var jo for å kunne vise vei. Spesielt parkeringsplassen ved Mellomstrand er ikke helt lett å se fra Bueveien. Det var faktisk to andre biler på parkeringsplassen da vi kom. Det var andre som også var tidlig på tur.

Vi kunne se de to andre som hadde startet litt før oss. Begge tok mot Karten, og begge tok stien i stede for veien. Jeg pleier også å ta stien mot Karten og så veien ned mot Kartavatnet. Det er en lang bakke mot toppen.

Heldigvis måtte jeg stoppe for å ta noen bilder. Det holdt pulsen sånn noenlunde under kontroll. Ungdommen (som er over 30...) hadde selvsagt ikke problemer med bakker – eller is i stien. Det gikk greit til toppen.

Vi beundret utsikten fra toppen, som denne dagen var skikkelig god. Det var klar sikt langt til havs. Nedover veien mot Kartavatnet, kunne vi se vårt neste mål, Brusanuten, på andre siden. Først måtte vi rundt Kartavatnet og til andre siden – over Kartabekken.

Denne dagen var ikke bekken spesielt stor, men det var noen skumle iskanter på steinene ute i bekken. For meg som måtte kikke godt etter før jeg tok til neste stein, gikk det sakte. Ungdommen hadde ikke fullt så store problemer.

Det var en flott dag for tur. Bortsett fra litt is her og der. Det var blå himmel, og nesten helt vindstilt. Det er ikke så ofte vinden holder seg vekk på Høgjæren, og jeg tror ikke det har skjedd før at jeg har opplevd dette på Brusanuten.

Det var kjekt å gå det lillestykket rundt Bruraberget og ned mot Toraberget. Oppover bakkene var det noen myrer som ikke var frosset, og det ble noen lange steg rundt. Vi hoppet også over å gå bort til det høyeste punktet i Hå kommune.

Vi fortsatte opp til Brusanuten og kunne se ned på hele Hå. Det ble pause ved varden. Etter den første bratte bakken ned fra toppen er det lettgått bort til veien ved nedre Skodamyr. Det var kjekt å komme ned til Fjæratjødnet.

Det lå speilblankt. Vi stoppet opp langs tjødnet og også videre oppover, for å se oss tilbake – og ta noen bilder. Det tok likevel ikke lang tid før vi igjen sto på veien ned mot parkeringsplassen, og kunne se bilen nederst i bakken.

Det hadde vært en virkelig fin tur, i flott vær. Det var også kjekt å ha følge med arvinger på tur. Jeg håper å få anledning til flere turer med dette flotte følget.