Lørdagstur fra Gramstad til Resasteinen og Dalsnuten.

En våt men grei rundtur

.Det var snakk om dårlig vær i de neste dagene etter at jeg hadde kommet ned fra Blåfjellenden. Lørdag ville det stor sett være opphold i det minste. Jeg syntes derfor at det ville være greit å ta en tur, selv om det ikke helt var sol. Til en forandring ville det også være lite vind.

Det hadde vært mye regn den siste tiden, selv med opphold ville det fortsatt være skikkelig vått i bakken og mye sorpe. Det kunne passe med en tur fra Gramstad, og jeg tenkte da på å gå over Fjogstadnuten, til Resasteinen og over Skjørestadnuten til Skaret.

Fra Skaret så er det nå heldigvis ganske greit å gå , selv med våte forhold, tilbake under «Skreppå» til Sørdalsleitet. Her har jeg pleid å gå over Løemyr og under vestre Rodlå, hvor veien nå er kommet.

Sist jeg gikk her, tok jeg stien mot skaret under Kjørkerindå. Det var antakelig omtrent like greit, og det var bare over Svarthålsmyra det lå mye vann. Jeg har også sett at det går omtrent like fort å gå ned til Kvitemyr og Revholstjørn og så opp til Dalsnuten, som å ta over Kjørkerindå og opp den umerkede stien.

Jeg var langt fra sikker på om jeg ville til toppen av Dalsnutene denne dagen. Jeg fikk se, når jeg sto oppe på Sørdalsleitet. Hele runden tar ikke langt fra tre timer i mitt tempo, men med to dager i heia, var jeg ikke helt klar for nok en tur med mye bakker.

Det var masse biler på parkeringsplassen ved Gramstad da jeg kom dit. Det var ikke så mange som gikk bakken oppover, men på stien mot Fjogstadnuten ville jeg treffe folk.

Store deler av den gamle granskogen var tatt ned. Det var åpne områder rundt stien, som før gikk i skog. Jeg liker selvsagt ikke endringer, men skog er noe som å Høstes, omtrent som andre ting. Det så likevel ikke helt pent ut med spor av maskiner.

Det gikk greit over Fjogstadnuten og bort til Svarhålsleite. Opp og ned småbakkene mellom der og bort til Sørdalsleitet og stikrysset, var det mye sorpe og glatte partier. Jeg går selvsagt forsiktig. Det er ikke kjekt å tenke på et fall. Det er jeg for gammel til.

Oppe ved Resasteinen satt mor og sønn. De var og kommet fra Gramstad, men fra Revholstjørn og over Kvitemyr. De var på tur til Dalevatn og ville opp bakken fra Dale og tilbake til Revholstjørn. En ganske drøy tur, med noen bratte bakker.

For meg var det en lang bakke opp til Flyvraket. Denne gangen en lang og våt bakke. Bakken nedover til Skaret er enda lengre, og ikke fullt så våt. Fra Skaret ble det den merkede stien under Skreppå tilbake til Sørdalsleitet og stidelet.

Jeg hadde ikke helt bestemt meg for om jeg skulle ta den vanlige veien over Djupemyr til stien mot Dalsnuten. Jeg valgte å ta den merkede stien over svarthål og mot skaret under Kjørkjerindå. Igjen var jeg usikker på om det ville bli en tur til Dalsnuten eller rett mot Gramstad.

Det kom et par med en hund ned fra Rinnane. De hadde gått Runden om Mattirudlå og Bjørndalsfjellet og ville nå på Dalsnuten. Jeg kunne selvsagt ikke være dårligere og tok turen opp om toppen.

Det var mye folk både på vei oppover og nedover, og mange satt rundt varden. Det ble ingen pause på meg. Jeg tok tilbake til Revholstjørn og videre mot Gramstad og bilen. Det hadde vært en grei tur i ganske bra vær, men med mange våte partier. Denne gang tok turen litt over to og en halv time.