En rundtur på Høgjæren en mørk og litt trist dag.

Litt dis og uten sol.Det var en grå og trist søndag. Det var meldt opphold, men uten at sola ville komme igjennom. Heldigvis var det ikke mye vind. Det ville egentlig være greit å ta en tur., men hvor passer det å gå tur i slikt vær.

Jeg bestemte meg for å ta til Tovdalsveien og parkeringsplassen der. Planen var å gå over Synesvarden, videre nedover til Steinkjerringå og så tilbake. En tur på omtrent en mil og som tar to timer eller litt mer.

Nå har jeg alt gått denne turen noen ganger i år. Det har som oftest blitt til at tilbaketuren går mot Holmavatn og så opp til Synesvarden og videre til bilen. Jeg så ikke bort fra at det ville bli en slik tur denne gangen og.

I utgangspunktet kjentes det ut som om jeg ikke helt var klar for det som tidligere var en «langtur». Det hadde blitt en del turer den siste tiden og både kropp og bein kjentes tunge og stive. Det kommer seg som regel ganske fort – bare jeg begynner å gå.

Det var mange biler på parkeringsplassen, og folk på vei oppover bakken. Jeg mente det ville gå greit å ta traktorveien opp, og så inn på den vanlige stien. Folkene jeg så i bakken kom ned til gjerdeklyveren samtidig med meg.

Det går litt kjappere opp traktorveien. Det er ikke like lett oppover bakken mot Synesvarden. Dette er ingen bratt bakke, men så pass lang at jeg må holde litt igjen for ikke å få for høy puls. Denne gang gikk det greit.

Nedover mot Steinkjerringå gikk det litt forsiktig. Selv om det var opphold, så hadde regnet den natta gjort bakken sleip og glatt. Jeg satte beine forsiktig ned i bakkene, og tok noen lange steg på flaten, og gled ut.

Det var ingen andre nede ved Steinkjerringå, Jeg fikk tatt noen bilder og tok fatt på tilbaketuren, og satte automatisk kursen mot Holmavatn. Litt oppe i bakken, traff jeg på et par som jeg hadde snakket med på Synesvarden.

De må ha gått usedvanlig fort for å komme ned mot Steinkjerringå nesten samtidig med meg, om de hadde gått om Holmavatn. Forklaringen var at de hadde tatt en tur opp til Gauleiksvarden før de snudde mot Steinkjerringå.

Det sto en flokk med ungdyr i stien nedover mot Holmavatn. Det var antakelig årsaken til at det kom få folk i mot meg mellom Steinkjerringå og Holmavatn. Her pleier det alltid å være folk. Denne gang kom det bare en gjeng.

På toppen av Synesvarden, traff jeg igjen paret jeg hadde snakket med et par ganger allerede. Vi tok følge et lite stykke nedover lia, men jeg valgte igjen å ta traktorveien, og kom ned til bilen en stund før de viste seg i bakken.

Dagens tur ble på 17.250 skritt og turen tok denne gang to timer og tre kvarter. Den er likevel ikke på mer enn omtrent 12 kilometer. Det hadde vært en grei tur, helt uten sol, men med noen ganske få dråper regn.